5 Mosebok 32:11
Som en ørn vekker sitt rede, flakser over sine unger, sprer sine vinger, tar dem, bærer dem på sine vinger,
Som en ørn vekker sitt rede, flakser over sine unger, sprer sine vinger, tar dem, bærer dem på sine vinger,
Som en ørn som rører opp sitt rede, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar dem og bærer dem på vingene sine,
Som en ørn som vekker sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem og bærer dem på sine svingfjær,
Som en ørn som vekker opp sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem opp og bærer dem på sine vingefjær.
Som en ørn som vekker sitt rede, svever over sine unger, breder ut sine vinger, tar dem og løfter dem opp med sine fjær.
Som en ørn som vekker sitt rede, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar dem, bærer dem på sine vinger:
Som en ørn vekker sitt rede, svever over sine unger, breder ut sine vinger, tar dem, og bærer dem på sine vinger.
Som en ørn som våker over sitt rede, hev seg over ungene sine, bredte han sine vinger, tok ham, bar ham på sine vinger.
Som en ørn vekker sitt rede, svever over sine unger, sprer sine vinger og tar dem opp, bærer dem på sine fjær.
Som en ørn starter opp sitt rede, svever over sine unger, sprer sine vinger, tar dem, og bærer dem på sine vinger:
Som en ørn hever rede sitt, svever over sine unger, breder ut vingene, griper dem og bærer dem på sine vinger:
Som en ørn starter opp sitt rede, svever over sine unger, sprer sine vinger, tar dem, og bærer dem på sine vinger:
Som ørnen vekker sitt rede, svever over sine unger, brer ut sine vinger, løfter dem opp, bærer dem på sine fjær.
Like an eagle that stirs up its nest and hovers over its young, He spread His wings, took him, and carried him on His pinions.
Som en ørn som stikker opp sitt rede, svever over sine unger, sprer ut sine vinger, tar dem, bærer dem på sine vingefjær,
Som en Ørn opsætter sin Rede, svæver over sine Unger, saa udbredte han sine Vinger, tog ham, bar ham paa sin Vinge.
As an eagle stirreth up her nest, fluttereth over her young, spreath abroad her wings, taketh them, beareth them on her wings:
Som en ørn vekker redet, flyer over sine unger, strekker ut vingene og tar dem, bærer dem på sine vinger,
As an eagle stirs up her nest, flutters over her young, spreads abroad her wings, takes them, bears them on her wings:
As an eagle stirreth up her nest, fluttereth over her young, spreadeth abroad her wings, taketh them, beareth them on her wings:
Som en ørn som vekker sitt rede, som svever over sine unger, spredte han sine vinger, tok dem, bar dem på sine fjær.
Som en ørn som vekker sitt rede, som flagrer over sine unger, bredte han ut sine vinger, han tok dem, han bar dem på sine vinger.
Som en ørn lærer ungene å fly, med vingene utbredt over dem, løfter opp dem på sine sterke fjær:
As an eagle{H5404} that stirreth up{H5782} her nest,{H7064} That fluttereth{H7363} over her young,{H1469} He spread abroad{H6566} his wings,{H3671} he took{H3947} them, He bare{H5375} them on his pinions.{H84}
As an eagle{H5404} stirreth up{H5782}{(H8686)} her nest{H7064}, fluttereth{H7363}{(H8762)} over her young{H1469}, spreadeth abroad{H6566}{(H8799)} her wings{H3671}, taketh{H3947}{(H8799)} them, beareth{H5375}{(H8799)} them on her wings{H84}:
As an egle that stereth vpp hyr nest and flotereth ouer hyr younge, he stretched oute his wynges and toke hym vpp and bare hym on his shulders.
As an Aegle stereth vp hir nest, and flotereth ouer hir yonge: Euen so stretched he out his fethers, and toke him and bare him on his wynges.
As an eagle stereth vp her nest, flootereth ouer her birdes, stretcheth out her wings, taketh them, and beareth them on her wings,
As an Egle that stirreth vp her nest, and flittereth ouer her young, & spreadeth her wynges, taketh them, and beareth them on her wynges:
As an eagle stirreth up her nest, fluttereth over her young, spreadeth abroad her wings, taketh them, beareth them on her wings:
As an eagle that stirs up her nest, That flutters over her young, He spread abroad his wings, he took them, He bore them on his feathers.
As an eagle that stirreth up her nest, That fluttereth over her young, He spread abroad his wings, he took them, He bare them on his pinions.
As an eagle that stirreth up her nest, That fluttereth over her young, He spread abroad his wings, he took them, He bare them on his pinions.
As an eagle, teaching her young to make their flight, with her wings outstretched over them, takes them up on her strong feathers:
As an eagle that stirs up her nest, that flutters over her young, he spread abroad his wings, he took them, he bore them on his feathers.
Like an eagle that stirs up its nest, that hovers over its young, so the LORD spread out his wings and took him, he lifted him up on his pinions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Er det på grunn av din forståelse hauken flyr og brer ut sine vinger mot sør?
27 Er det på din befaling ørnen stiger opp og bygger sitt reir høyt?
28 Den bor på en klippe og overnatter på en fjelltann, sitt trygge tilholdssted.
10 Han fant ham i et land - en ørken, i et villnis - et hylende ødemark. Han omga ham, lærte ham og voktet ham som øyets eple.
4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
13 Vingene til den glade strutsen, er det strutsens eller haukens?
14 For hun legger eggene sine på jorden og varmer dem i støvet.
15 Der har rørhøna laget sitt rede, Ja, hun legger egg, og ruger, Og hun samler under skyggene sine, Bare der har gribbene samlet seg, Hver med sin make.
3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen, med store vinger, lange fjær med mangfoldige farger, kom til Libanon, og tok toppen av sedertreet.
40 For så sier Herren: Se, som en ørn flyr han bort og brer sine vinger over Moab.
13 Disse skal dere avsky blant fuglene; de skal ikke spises, de er motbydelige: ørnen, gribben og havørnen,
14 og glenten og alle slags glenter,
5 som metter ditt liv med gode gaver, din ungdom fornyes som ørnen.
6 Når du kommer over et fuglerede på veien, i et tre eller på bakken, med unger eller egg, og moren sitter på ungene eller eggene, skal du ikke ta moren sammen med ungene.
7 Du skal sende moren bort, men du kan ta ungene til deg selv, for at det skal gå deg vel, og du skal lenge leve.
4 Selv om du stiger så høyt som en ørn, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, så skal jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
17 Et øye som spotter en far, og forakter å lyde en mor, det vil ravnene fra dalen hakke ut, og unge ørner vil spise det.
16 og uglen, natteravnen, måken og hauken etter sitt slag,
17 og kattuglen, skarven og sløruglen,
18 og svanen, pelikanen og åtselgribben,
31 Men de som venter på Herren får ny kraft. De løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.
4 Med sine vingefjær dekker Han deg, og under Hans vinger finner du tilflukt. Hans trofasthet er skjold og vern.
7 Og det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den, og strakte sine tynne skudd mot den, så den kunne bli vannet fra furen der den var plantet.
12 Men dette er de dere ikke skal spise: ørnen, lammegribben, og havørnen,
13 glenten, falken, og gribben etter deres slag,
14 Min hånd har rørt ved folkenes rikdom som en fuglereir, og som en som samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden. Ingen har beveget en fløy, åpnet en munn eller hvisket.'
12 Jehova alene leder ham, og det er ingen fremmed gud med ham.
11 Som en hyrde skal han pleie sin flokk, han skal samle lammene med sin arm og bære dem i sin favn. De diegavende skal han lede varsomt.
31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.
3 Til og med en spurv har funnet et hjem, og en svale et rede for seg, hvor hun kan legge sine unger, ved dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.
11 Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
10 Han red på en kjerub, og fløy, Han svevde på vindens vinger.
17 pelikanen, åtselgribben, og skarven,
11 De skal komme skjelvende som en spurv fra Egypt, og som en due fra Assurs land, og jeg vil la dem bo i sine egne hus, sier Herren.
22 Som en ørn stiger han opp og flyr, og breder sine vinger over Bozra. Hjertene til Edoms krigere skal den dagen bli som hjertet til en kvinne i nød.
17 der fuglene bygger reir, storken har sine hjem i granene.
41 Hvem gir ravnen føde, når dens unger roper til Gud og vandrer uten mat?
5 Som fugler som flyr, slik vil hærskarenes Herre beskytte Jerusalem, beskytte og utfri, rydde gjennom og redde.'
8 Som en fugl som vandrer bort fra sitt reir, er en mann som flakker bort fra sitt sted.
14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, slik at hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
9 Han gir dyret dets mat, og ravneungene som roper.
52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen.
6 På dens grener bygger alle himmelens fugler reir, under dens greiner føder markens dyr, og i dens skygge bor alle store folkeslag.
7 Hvor dyrebar er din nåde, Gud, og menneskenes barn tar sin tilflukt i skyggen av dine vinger.
49 Jehova vil føre et folk mot deg fra fjernende, fra jordens ende, som ørnen flyr; et folk hvis språk du ikke forstår,
19 Raskere er våre forfølgere enn himmelens ørner, på fjellene har de jaget oss, i ødemarken har de ventet på oss.
16 Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
15 uglen, nattravnen, måken, og hauken etter sitt slag;
3 Selv drager trekker brystet frem og gir amme til sine unger, men datteren av mitt folk har blitt grusom, som strutsene i ødemarken.