2 Mosebok 12:30
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde.
Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død.
Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, alle hans tjenere og hele Egypt, og det ble et stort skrik i landet; for det var ikke et hus uten en død.
Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke noe hus hvor det ikke var en død.
Pharaoh got up during the night, along with all his officials and all the Egyptians, and there was loud wailing in Egypt, for there was no house without someone dead.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.
Da opstod Pharao samme Nat, og alle hans Tjenere og alle Ægypterne, og der blev et stort Skrig i Ægypten; thi der var ikke et Huus, at der jo var en Død udi.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
And Pharaoh rose in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det oppstod et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var død.
Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne; og et stort skrik hørtes i Egypten, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.
Than Pharao arose the same nyghte and al his servauntes ad all the Egiptians, and there was a great crieng thorowe out Egipte, for there was no housse where there was not one dead.
Then Pharao arose ye same night, and all his seruauntes, and all the Egipcians, & there was a greate crye in Egipte: for there was no house wherin there was not one deed.
And Pharaoh rose vp in the night, he, and all his seruants and all the Egyptians: and there was a great crye in Egypt: for there was no house where there was not one dead.
And Pharao rose in the nyght, he and his seruauntes, and all the Egyptians, and there was a great crye in Egypt: for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for [there was] not a house where [there was] not one dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Then Pharaoh got up in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and a great cry went up from Egypt; for there was not a house where someone was not dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
Pharaoh got up in the night, along with all his servants and all Egypt, and there was a great cry in Egypt, for there was no house in which there was not someone dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i Egyptens land fra farao som satt på sin trone til den førstefødte av den fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
4Og Moses sa: 'Slik sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt,
5og hver førstefødt i Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernsteinene, og alle førstefødte av dyrene;
6og det skal være et stort skrik i hele Egypt, som det aldri har vært, og som det ikke vil være igjen.
31Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt.
12For om natten skal jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og over Egyptens guder skal jeg holde dom. Jeg er Herren.
13Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
22Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i skålen, og stryk noen av blodet på dørens overligger og de to stolpene. Ingen av dere må gå ut av huset før morgenen.
23For Herren vil dra gjennom Egyptens land for å slå egypterne, og når han ser blodet på dørens overligger og de to stolpene, vil han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres.
33Egypterne var ivrige etter å få folket bort fra landet, for de sa: "Ellers dør vi alle!"
4Egypterne begravde dem som Herren hadde slått blant dem, alle førstefødte, og over deres guder hadde Herren felt dom.
6Og Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ingen.
7Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
19Send derfor og få din buskap i sikkerhet og alt du har ute på marken. Alt menneske og dyr som er på marken og ikke blir brakt i hus, haglet skal falle over dem, og de vil dø.'
20Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
6Dine hus skal bli fylt, så vel som alle dine tjeneres hus og husene til alle egypterne, noe hverken dine fedre eller dine forfedre har sett fra den dagen de var på jorden til denne dag.'» Og han vendte seg og gikk ut fra farao.
10Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
27skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
1Og Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa:
5Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
8Han slo de førstefødte i Egypt, fra mennesker til dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
15Da Farao var uvillig til å la oss gå, slo Herren ihjel alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanner som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine sønner løser jeg.'
24Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir.
15Og Israels sønners tilsynsmenn gikk til farao og ropte: «Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?
41Og ved slutten av de fire hundre og tretti årene – ja, på denne selvsamme dag – dro alle Herrens hærer ut av Egyptens land.
42Det var en natt å våke for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land. Denne natten er en våkenatt til Herren, for alle Israels barn i alle deres slekter.
1Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.
24Og Herren gjorde slik, og store svermer av fluer kom inn i huset til farao, hans tjenere, og i hele Egypt ble landet ødelagt av fluene.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde.
17Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått.
19Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere, hans høvdinger, og hele hans folk.
38Egypt gledet seg da de dro, For frykt for dem var falt over dem.
1Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra.
21Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og det var blod i hele landet Egypt.
13Og Herren sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
36Og han slo alle førstefødte i landet deres, De første av all deres kraft,
8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
12Og Moses og Aron gikk bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene han hadde sendt over farao.