1 Mosebok 48:14
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la hendene slik med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, krysset hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakk ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han la sine hender bevisst slik fordi Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, bevisst la han hendene slik, selv om Manasse var den førstefødte.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han ledet hendene med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte.
But Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, though he was the younger; and crossing his hands, he placed his left hand on Manasseh’s head, even though Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
Og Israel rakte sin høire Haand ud og lagde paa Ephraims Hoved, dog han var den Yngste, og sin venstre Haand paa Manasses Hoved; vidende gjorde han saaledes med sine Hænder; thi Manasse var den Førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younr, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the firstborn.
Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands knowingly; for Manasseh was the firstborn.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the firstborn.
Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste.
And Israel{H3478} stretched out{H7971} his right hand,{H3225} and laid{H7896} it upon Ephraim's{H669} head,{H7218} who was the younger,{H6810} and his left hand{H8040} upon Manasseh's{H4519} head,{H7218} guiding{H7919} his hands{H3027} wittingly;{H7919} for Manasseh{H4519} was the first-born.{H1060}
And Israel{H3478} stretched out{H7971}{(H8799)} his right hand{H3225}, and laid{H7896}{(H8799)} it upon Ephraim's{H669} head{H7218}, who was the younger{H6810}, and his left hand{H8040} upon Manasseh's{H4519} head{H7218}, guiding{H7919} his hands{H3027} wittingly{H7919}{(H8765)}; for Manasseh{H4519} was the firstborn{H1060}.
And Israel stretched out his righte hande and layde it apon Ephraims head which was the yonger and his lyft hade apon Manasses heed crossinge his handes for manasses was the elder.
But Israel stretched out his right hande, & layed it vpo ye heade of Ephraim ye yogest & his left hande vpo Manasses heade, & did so wyttingly wt his handes, for Manasses was ye firstborne.
But Israel stretched out his right hand, and layde it on Ephraims head, which was the yonger, and his left hande vpon Manassehs head (directing his handes of purpose) for Manasseh was the elder.
And Israel stretched out his ryght hande, and layed it vppon Ephraims head, which was the younger: and his left hande vpon Manasses head, guydyng his hande wyttyngly, for Manasses was the first borne.
And Israel stretched out his right hand, and laid [it] upon Ephraim's head, who [was] the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh [was] the firstborn.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel stretched out his right hand, and laid it upon Ephraim's head, who was the younger, and his left hand upon Manasseh's head, guiding his hands wittingly; for Manasseh was the first-born.
And Israel, stretching out his right hand, put it on the head of Ephraim, the younger, and his left hand on the head of Manasseh, crossing his hands on purpose, for Manasseh was the older.
Israel stretched out his right hand, and laid it on Ephraim's head, who was the younger, and his left hand on Manasseh's head, guiding his hands knowingly, for Manasseh was the firstborn.
Israel stretched out his right hand and placed it on Ephraim’s head, although he was the younger. Crossing his hands, he put his left hand on Manasseh’s head, for Manasseh was the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?'
9 Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
10 Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
12 Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
13 Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
16 Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.'
17 Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
20 Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.
22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, den jeg tok fra amoritten med sverdet og buen min.'
5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være som Ruben og Simeon for meg.
6 De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles ved navnene til sine brødre i deres arv.
1 Etter dette skjedde det at noen sa til Josef: 'Se, din far er syk.' Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23 Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
2 fordi Juda var mektig over sine brødre og hadde lederskapet over dem, mens førstefødselsretten tilhørte Josef.
25 Av din fars Gud, som hjelper deg, og Den Allmektige, som velsigner deg, velsignelser fra himmelen over, velsignelser fra dypet der nede, velsignelser av bryster og morsliv.
26 Din fars velsignelser overgår mine forfedres, til de evige høyder, de skal være Josef til hodet og kronen for den som er skilt fra sine brødre.
28 Josefs sønner etter deres familier er Manasse og Efraim.
21 Manasse kjemper mot Efraim, og Efraim mot Manasse, sammen står de mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt!
51 Josef kalte den førstefødte Manasse, "for Gud har latt meg glemme all min nød og hele min fars hus."
52 Den andre kalte han Efraim, "for Gud har latt meg bli fruktbar i det landet hvor jeg har været i lidelse."
2 Han satte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og til sist Rakel og Josef.
1 Og loddet som falt på Manasse stamme (for han er Josefs førstefødte), var for Makir, Manasses førstefødte, far til Gilead, for han var en krigermann, og hans er Gilead og Basan.
16 og med det kostbare på jorden og dens fylde, med den gode vilje fra ham som bodde i busken. Må det komme over Josefs hode, den kronen til en som er adskilt fra sine brødre.
28 Og han sendte Juda foran seg til Josef for å vise vei til Goshen, og de kom til landet Goshen.
29 Og Israels dager nærmet seg slutten, og han kalte sin sønn Josef og sa til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, legg hånden din under hoften min, og vis meg den godhet og troskap at du ikke begraver meg i Egypt.
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem, og han velsignet dem, hver med en velsignelse.
7 Og Josef førte Jakob, sin far, framfor farao, og Jakob velsignet farao.
22 Jakob nærmet seg sin far Isaak, som følte på ham og sa: 'Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.'
23 Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus hender, og han velsignet ham.
5 Og ved grensen til Manasse, fra øst til vest, er Efraims område.
4 Og Josefs sønner, Manasse og Efraim, arvet.
21 Ved tro velsignet Jakob, da han skulle dø, hver av Josefs sønner, og tilba på toppen av sin stav.
17 Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
15 Da tok mennene gaven, og de tok dobbelt så mye penger med seg, samt Benjamin og dro ned til Egypt og stilte seg foran Josef.
20 Og født til Josef i Egypt (som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte til ham) var Manasse og Efraim.
33 De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
34 Abraham fikk Isak. Isaks sønner var Esau og Israel.