5 Mosebok 21:17
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønn av den hatete, og gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke. Førsteretten tilhører ham.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønnen av den hatete, ved å gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Han skal anerkjenne den hatetes sønn som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne den hatedes sønn som førstefødt, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den kona han ikke elsker som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er den første av hans styrke, førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønn av den oversette, og gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal imidlertid anerkjenne den førstefødte tilhørende den avskydde ved å gi ham en dobbelt andel av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke – førstefødsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den lite elskede, og gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er førstegrøden av hans kraft. Førstefødselsretten tilhører ham.
Instead, he must acknowledge the firstborn, the son of the unloved wife, by giving him a double portion of all he has. That son is the firstfruits of his strength; the right of the firstborn belongs to him.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den han ikke elsker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for denne sønnen er førstefrukten av hans kraft, og den førstefødtes rett hører ham til.
Men han skal kjendes ved hendes førstefødte Søn, som han hader, at give ham dobbelt saa meget som en anden, af alt det, der findes hos ham; thi han er hans første Kraft, ham hører Førstefødsels Ret til.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne sønnen til den han vakar på som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; retten til førstefødselsretten er hans.
But he shall acknowledge the son of the hated as the firstborn, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen av hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er hans styrkes begynnelse; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal gi sin første sønn førsteretten med dobbelt del av sin eiendom: for han er det første tegnet på hans styrke, og retten til den første sønnen er hans.
but he shall acknowledge{H5234} the first-born,{H1060} the son{H1121} of the hated,{H8130} by giving{H5414} him a double{H8147} portion{H6310} of all that he hath;{H4672} for he is the beginning{H7225} of his strength;{H202} the right{H4941} of the first-born{H1062} is his.
But he shall acknowledge{H5234}{(H8686)} the son{H1121} of the hated{H8130}{(H8803)} for the firstborn{H1060}, by giving{H5414}{(H8800)} him a double{H8147} portion{H6310} of all that he hath{H4672}{(H8735)}: for he is the beginning{H7225} of his strength{H202}; the right{H4941} of the firstborn{H1062} is his.
But he shall knowe the sonne off the hated for his firstborne, that he geue hym dowble off all that he hath. For he is the first off his strength, and to him belongeth the right of the firstborneshippe.
but he shall knowe the sonne of the hated for ye first sonne, so that he geue him dubble of all that is at hande: for the same is ye begynnynge of his strength, & the firstbyrthrighte is his.
But he shall acknowledge the sonne of the hated for the first borne, and giue him double portion of all that he hath: for hee is the first of his strength, and to him belongeth the right of the first borne.
But he shall knowe the sonne of the hated for the first borne, and geue hym dowble portion of all that he hath: For he is the first of his strength, and to hym belongeth the ryght of the first borne.
But he shall acknowledge the son of the hated [for] the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he [is] the beginning of his strength; the right of the firstborn [is] his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he is to give his first son his birthright, and twice as great a part of his property: for he is the first-fruits of his strength and the right of the first son is his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Rather, he must acknowledge the son of the less loved wife as firstborn and give him the double portion of all he has, for that son is the beginning of his father’s procreative power– to him should go the right of the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Om en mann har to koner, den ene han elsker og den andre han misliker, og de føder ham sønner, men den førstefødte sønnen er fra den han misliker,
16 så kan han ikke på dagen han deler sin arv gi fortrinnsretten til sønnen av den elskede foran den førstefødte, sønnen til den han misliker.
18 Om en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn, som ikke vil lytte til sin fars eller mors råd, og de har tukten ham, men han likevel ikke vil høre,
19 skal faren og moren hans gripe ham og føre ham til de eldste i byen ved byporten,
20 og de skal si til de eldste i byen: Vår sønn er gjenstridig og opprørsk, han vil ikke lytte til oss, han er en fråtser og dranker.
1 Når det gjelder sønnene til Ruben, Israels førstefødte – for han er førstefødt, men på grunn av at han vanæret sin fars seng, ble hans førstefødselsrett gitt til sønnene til Josef, Israels sønn, og derfor blir han ikke regnet i slektsregisteret for førstefødselsretten,
2 fordi Juda var mektig over sine brødre og hadde lederskapet over dem, mens førstefødselsretten tilhørte Josef.
17 Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
3 Og deres far ga dem mange gaver av sølv og gull og kostbarheter, og befestede byer i Juda, men kongeriket ga han til Joram, ettersom han var den førstefødte.
2 En klok tjener hersker over en sønn som bringer skam, og han deler arven blant brødre.
21 En arv som oppnås uærlig fra begynnelsen, velsignes ikke til slutt.
29 Din førstegrøde og dine safter skal du ikke nøle med å gi; din førstefødte sønn skal du gi til Meg.
6 Og det første barnet hun føder, skal bære navnet til den avdøde broren, slik at hans navn ikke blir utslettet fra Israel.
20 Den førstefødte av et esel skal du løse ut med et lam, og hvis du ikke løser det ut, skal du knekke nakken på det. Alle førstefødte av dine sønner skal du løse ut, og ingen skal komme tomhendt foran meg.
9 Og hvis han ikke har datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
12 og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilhører meg. Og han delte arven mellom dem.
12 skal du la enhver som åpner mors liv gå til Herren, og hver førstefødt av dyrene som du har; hannkjønnene tilhører Herren.
13 Hver førstefødt av eslene skal du løse med et lam, og hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Og hver førstefødt av mennesker blant dine sønner skal du løse.
37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
26 Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, full av heder og makt.
9 Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
21 Den som skjemmer bort sin tjener fra ung alder, vil til slutt måtte tåle konsekvensene.
22 Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
23 Og jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham gå, så se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn.'
24 Den som sparer riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
6 Barnebarn er en krone for gamle menn, og fedrene er sønnenes ære.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen han hadde fått av faren. Og Esau sa til seg selv: 'Dagene med sorg over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.'
25 En uforstandig sønn er til sorg for sin far og en bitterhet for henne som fødte ham.
27 Jeg vil utnevne ham til den førstefødte, den høyeste av jordens konger.
31 Enten den stanger en sønn eller en datter, skal det gjelde samme lov.
10 Men hvis han får en sønn som er en voldsmann, en som utgyter blod, og som gjør noen av disse tingene,
4 Den første av din kornhøst, din nye vin og din olje, og den første ullen fra din saueflokk, skal du gi ham.
15 Forbannet være mannen som brakte nyheten til min far, og sa: "Du har fått et barn, en gutt!" og gjorde ham meget glad.
15 Alle de som åpner morslivet av alt kjøtt som de bringer til Jehova, blant mennesker og blant dyr, skal være dine; bare du skal løse den førstefødte av mennesker, og det førstefødte av urene dyr skal du løse.
24 Den rettferdiges far vil glede seg stort, den som har fått en vis sønn, gleder seg i ham.
14 Men se, han får en sønn, og han ser alle farens synder som han har gjort, og han frykter og gjør ikke slikt som det,
8 Hør nå, min sønn, på hva jeg sier, og gjør som jeg befaler deg:
23 Da sa kongen: 'Denne sier: Min sønn lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'
19 Gud sparer uretten til sønnene sine, og lar den ramme dem, så de opplever det.
8 De skal få den samme del av offeret, bortsett fra det han har solgt til sine fedre.
13 Dette er den gudløse mannens del hos Gud, og arven av de fryktelige som de mottar fra Den Mektige.
16 For de er gitt fullstendig til meg blant Israels barn i stedet for den som åpner morslivet som den førstefødte blant Israels barn, har jeg tatt dem til meg.