Jesaia 45:23
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
By myself have I sworn,{H7650} the word{H1697} is gone forth{H3318} from my mouth{H6310} [in] righteousness,{H6666} and shall not return,{H7725} that unto me every knee{H1290} shall bow,{H3766} every tongue{H3956} shall swear.{H7650}
I have sworn{H7650}{(H8738)} by myself, the word{H1697} is gone out{H3318}{(H8804)} of my mouth{H6310} in righteousness{H6666}, and shall not return{H7725}{(H8799)}, That unto me every knee{H1290} shall bow{H3766}{(H8799)}, every tongue{H3956} shall swear{H7650}{(H8735)}.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth `in' righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Bare i Herren, sier en, finnes rettferdighet og styrke. De som er vrede på ham, skal komme til ham og bli gjort til skamme.
25 I Herren skal alle i Israels ætt bli rettferdiggjort og rose seg.
11 for det står skrevet: 'Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.'
34 Min pakt bryter jeg ikke, og det som går ut av mine lepper forandrer jeg ikke.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet, jeg lyver ikke til David.
21 Forkynn og bring det nær! La dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, forkynte det for lenge siden? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg.
22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
106 Jeg har sverget, og jeg vil opprettholde det, å holde Dine rettferdige dommer.
16 og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
2 Og du har sverget - Herren lever - i sannhet, i rettferdighet og i rettskaffenhet. Og folkeslagene har velsignet seg selv i Ham, og de roser seg i Ham.
16 Slik at den som velsigner seg i landet, velsigner seg ved trofasthetens Gud, og den som sverger i landet, sverger ved trofasthetens Gud, fordi de tidligere trengsler er glemt, og fordi de er skjult for mine øyne.
3 Jeg har inngått en pakt med den jeg har utvalgt, jeg har sverget til David, min tjener:
13 For ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, at Bozra skal bli til et følelsesmå; til skam, til ødeleggelse og til hån, og alle hennes byer skal være øde for alltid.
24 Herren over hærskarene har sverget og sagt: Som jeg har tenkt, slik er det blitt, og som jeg har rådslagte, slik står det.
5 Jeg er Herren, og det er ingen annen. Bortsett fra meg er det ingen Gud. Jeg styrker deg, selv om du ikke kjente meg.
5 Da skal alle mennesker vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren, og det skal ikke vende tilbake igjen.
5 Min rettferdighet er nær, min frelse går ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene venter på meg, og de venter fullt av håp på mine armer.
14 Jeg, Herren, har talt, det har skjedd, og jeg har gjort det. Jeg vil ikke holde igjen, jeg vil ikke spare eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger har de dømt deg, sier Herren Gud.
10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Guds, Faderens, ære.
11 Herren har med sannhet sverget til David, og han vil ikke bryte den: 'Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
9 For dette er for meg som vannet under Noah – da jeg sverget at Noahs vann ikke mer skal oversvømme jorden – slik har jeg nå sverget at min vrede ikke skal ramme deg, og ingen irettesettelse skal nå deg.
5 Men hvis dere ikke hører disse ordene, har jeg sverget ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli ødelagt.
21 Og jeg, dette er min pakt med dem, sier Herren, min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, heller ikke fra din etterkommers munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid!
45 Fremmede bøyer seg for meg, så snart de hører, adlyder de meg.
26 Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg sverger ved mitt store navn, sier Herren, mitt navn skal ikke lenger bli brukt i noen manns munn i Juda i Egypt, når de sier: 'Så sant Herren Gud lever,' i hele Egypt.
29 Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
30 så skal jeg denne dag oppfylle det jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.'
15 Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
11 For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg dette; for hvordan skulle navnet mitt bli vanæret? Jeg gir ikke min ære til noen annen.
40 for Jeg løfter Min hånd til himlene, og Jeg sier: Jeg lever - for evig!
12 Det er jeg som har laget jorden og skapt mennesker på den. Mine hender har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
13 Jeg har vakt ham opp i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge min by og sende mitt folk ut av fangenskap, uten lønn eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor, på den dagen, skal de vite at det er Jeg som taler, se her er jeg.'
3 Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg vise min herlighet.'
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: 'Jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
24 Og Abraham sa: «Jeg sverger.»
23 Og jeg vil opphøye meg selv, helliggjøre meg selv, og jeg skal bli kjent for øynene til mange nasjoner, og de skal kjenne at jeg er Herren!
2 Han som sverget til Herren, som avla et løfte til Jakobs Mektige:
17 Jeg selv skal også slå hånd mot hånd, og la min vrede stilne; jeg, Herren, har talt.
3 De tidligere tingene har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut fra min munn, og jeg forkynte dem; plutselig utførte jeg dem, og det kom.
27 Alle jordens ender skal huske og vende tilbake til Herren, og foran deg skal alle folkefamiliers slekter bøye seg.
5 Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
17 Ingenting av det våpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i fengslingsrett, vil du dømme. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren!
13 Min hånd har også grunnlagt jorden, og min høyre hånd strakte ut himlene; når jeg kaller på dem, står de sammen.
19 Ikke i skjul har jeg talt, på et mørkt sted på jorden, jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: ‘Søk meg forgjeves.’ Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
2 Herrens Ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.