Salmenes bok 68:30

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Irettesett flokken av spydmenn, mengden av oksene med folkenes kalver, til hver og en bøyer seg med sølvstykker; spre de folk som har glede i krig.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bære fram gaver til deg.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bringe deg gaver.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

  • Norsk King James

    Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

  • o3-mini KJV Norsk

    Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

  • KJV 1769 norsk

    Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

  • KJV1611 – Modern English

    Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

  • King James Version 1611 (Original)

    Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Rebuke{H1605} the wild beast{H2416} of the reeds,{H7070} The multitude{H2416} of the bulls,{H47} with the calves{H5695} of the peoples,{H5971} Trampling under foot{H7511} the pieces{H7518} of silver:{H3701} He hath scattered{H967} the peoples{H5971} that delight{H2654} in war.{H7128}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Rebuke{H1605}{H8798)} the company{H2416} of spearmen{H7070}, the multitude{H5712} of the bulls{H47}, with the calves{H5695} of the people{H5971}, till every one submit{H7511}{H8693)} himself with pieces{H7518} of silver{H3701}: scatter{H967}{H8765)} thou the people{H5971} that delight{H2654}{H8799)} in war{H7128}.

  • Coverdale Bible (1535)

    Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

  • Geneva Bible (1560)

    Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

  • Bishops' Bible (1568)

    Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

  • Authorized King James Version (1611)

    Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

  • Webster's Bible (1833)

    Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

  • American Standard Version (1901)

    Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

  • American Standard Version (1901)

    Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

  • Bible in Basic English (1941)

    Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

  • World English Bible (2000)

    Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Henviste vers

  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Og senere hendte det at David slo filisterne og ydmyket dem, og David tok makten over hovedstaden ut av filisternes hender. 2 Han slo også Moab, målte dem med en linje, og fikk dem til å legge seg på jorden. Han målte opp to linjer for å ta livet av, og én linje for å la leve. Moabittene ble Davids tjenere og bar frem gaver. 3 David slo Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba, da han dro for å gjenopprette makten ved Eufrat. 4 David tok tusen og syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater fra ham. David ødela alle stridsvognene, men lot hundre vogner bli igjen. 5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David slo dem og tok tjue to tusen av arameerne. 6 David satte ut vaktposter i Aram av Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Og Herren frelste David hvor han enn gikk. 7 David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadezers tjenere og bragte dem til Jerusalem. 8 Fra Beta og Berotai, byer under Hadadezer, tok kong David meget kobber. 9 Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele styrken til Hadadezer. 10 Toi sendte sin sønn Joram til kong David for å spørre hvordan det gikk med ham og for å velsigne ham, fordi han hadde kjempet mot Hadadezer og slått ham. Hadadezer hadde ført krig mot Toi. Joram kom med sølvgjenstander, gullgjenstander og kobbergjenstander. 11 Disse helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle de nasjoner han hadde underlagt seg: 12 fra arameerne, moabittene, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet etter Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba. 13 David vant ære da han vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, atten tusen menn. 14 Han satte vaktposter over hele Edom, og alle i Edom ble Davids tjenere. Og Herren frelste David hvor han enn gikk. 15 David regjerte over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet for hele sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, var over hæren, og Josafat, sønn av Akilud, var kansler. 17 Sadok, sønn av Akitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prester, og Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jehojada, var over kretittene og peletittene, og Davids sønner var prester.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Og det skjedde deretter at kongen av ammonittene døde, og sønnen Hans, Hanun, ble konge i hans sted. 2 Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?' 4 Og Hanun tok Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget og klippet av klærne midt på, til baken, og sendte dem bort. 5 Da dette ble fortalt til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.' 6 Da ammonittene så at de var blitt avskyverdige for David, sendte de og leide arameerne fra Beth-Rehob og arameerne fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og folkene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene. 8 Og ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og folkene fra Tob og Maaka var for seg selv i marken. 9 Da Joab så at kampfronten var foran ham og bak, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte opp for å møte arameerne. 10 De gjenværende ga han i sin bror Abishais hånd, og de stilte opp for å møte ammonittene. 11 Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.' 13 Og Joab og folket som var med ham, nærmet seg til kamp mot arameerne, og de flyktet for hans ansikt. 14 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishais nærvær og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Og Hadadezer sendte og hentet arameerne som var bortenfor elven, og de kom til Helam, med Shobak som leder for Hadadezers hær foran dem. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp mot David, og de kjempet mot ham. 18 Arameerne flyktet for Israels nærvær, og David slo syv hundre vognmenn og førti tusen ryttere fra arameerne, og Shobak, leder for deres hær, drepte han, og han døde der. 19 Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Krøn 14:1-9 : 1 Og Abia ble lagt til hvile hos sine fedre, og de begravet ham i Davids by. Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager var landet i fred i ti år. 2 Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 3 Han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, knuste minnesmerkene og hogg ned avgudsstøttene. 4 Han sa til Juda at de skulle søke Herren, sine fedres Gud, og følge loven og budene. 5 Han fjernet både offerhauger og avgudsbilder fra alle byene i Juda, og riket var i fred under hans styre. 6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred, og ingen krig var mot ham i disse årene, siden Herren hadde gitt ham ro. 7 Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer, mens landet er trygt omkring oss. Vi har søkt Herren vår Gud, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Og de bygde, og det gikk dem vel. 8 Asa hadde en hærstyrke som bar skjold og spyd: fra Juda tre hundre tusen, og fra Benjamin, bevæpnet med skjold og bue, to hundre og åtti tusen. Alle disse var dyktige krigere. 9 Så kom sushiten Serah mot dem med en hær på en million mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja. 10 Da dro Asa ut mot ham, og de stilte seg i kampformasjon i dalen Sefata ved Maresja. 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!' 12 Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet. 13 Asa og hans menn forfulgte dem til Gerar, og mange av kushittene falt, for de kunne ikke holde stand, siden de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. Og de tok en meget stor mengde bytte. 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret byene, for de hadde mye bytte. 15 De slo også ned teltbyene med husdyr og tok mange sauer og kameler, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette kom Moabs sønner, Ammon-sønnene og noen andre folk for å føre krig mot Josjafat. 2 Noen kom og meldte fra til Josjafat: "En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. De er allerede i Hasason-Tamar, det er En-Gedi." 3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda. 4 Juda samlet seg for å be om hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i folkets forsamling i Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye gården, 6 og sa: "Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker, i din hånd er makt og styrke, ingen kan stå seg mot deg. 7 Er ikke du vår Gud? Du drev bort innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætlinger, din venn, for alltid. 8 De bosatte seg i landet og bygde en helligdom for ditt navn og sa: 9 Hvis ondt kommer over oss - sverd, dom eller pest og hungersnød - da vil vi stå foran dette huset og for ditt åsyn, for ditt navn er i dette huset. Vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse. 10 Nå, se, Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, de fikk du ikke la Israel invadere da de kom fra Egyptens land; de vek bort fra dem og ødela dem ikke. 11 Se hvordan de nå vil gjengjelde oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss å eie. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg." 13 Hele Juda sto der foran Herren, med sine småbarn, koner og sønner. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis-stigningen, og dere finner dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere." 18 Josjafat bøyde seg ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levitter fra Kehatittenes og Korahittenes barn reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med meget høy røst. 20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: "Hør, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tillit til Herren deres Gud, og dere skal bli stående. Ha tillit til hans profeter, så skal det lykkes for dere." 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere til å synge for Herren og lovprise hans hellige prakt. De gikk foran hæren og sang: "Takk Herren, for hans miskunn varer evig." 22 I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, som var kommet mot Juda, og de ble slått. 23 Ammon-sønnene og Moab reiste seg mot innbyggerne på Seirs fjell for å slå dem ned og utrydde dem. Da de var ferdige med innbyggerne på Seir, hjalp de hverandre med å utslette hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot skaren, lå det døde kropper der på jorden, uten en eneste overlevende. 25 Josjafat og hans folk kom for å plyndre dem og fant rikelig med gods, lik og verdifulle gjenstander blant dem. De tok det fra dem uten å bli stanset, og de brukte tre dager på å ta byttet, for det var mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i velsignelsesdalen, for der velsignet de Herren. Derfor kaller de stedet Velsignelsesdalen den dag i dag. 27 Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus. 29 Frykt for Gud kom over alle kongedømmene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro rundt omkring. 31 Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år da han ble konge og regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei og vek ikke av fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud. 34 Det som ellers er å fortelle om Josjafat, både de første og de siste tingene, se, det er skrevet i boken om Israels konger av Jehu, Hananis sønn. 35 Etter dette sluttet Josjafat, Juda konge, seg til Akasja, Israels konge, som gjorde ondt. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygget skip i Esjon-Geber. 37 Men Elieser, Dodava fra Maresja sin sønn, profeterte mot Josjafat og sa: "Fordi du har sluttet deg sammen med Akasja, har Herren slått i stykker dine gjerninger." Skipene ble ødelagt og kom aldri av sted til Tarsis.
  • Job 40:21 : 21 Under skyggene ligger han ned, på et skjult sted blant siv og myr.
  • Sal 2:12 : 12 Kyss den utvalgte, så han ikke blir vred, og dere går til grunne på veien når hans vrede raskt blusser opp. Salig er alle som setter sin lit til ham!
  • Sal 18:44 : 44 Når de hører øret lyder de meg, fremmede barn lyder meg.
  • Sal 22:12-13 : 12 Mange okser omgir meg, sterke av Basan omringer meg. 13 De åpner munnen mot meg, som en løve som river og brøler.
  • Sal 89:10 : 10 Du har knust Rahab som en såret, med din sterke arm har du spredt dine fiender.
  • Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig!
  • Jes 34:7 : 7 Og enhjørninger har kommet ned med dem, Og kalver med oksene, Og landet deres er druknet av blod, Og deres jord blir fett gjort av olje.
  • Jes 37:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som var over husholdningen, og statsskriveren Sebna og de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og forakt; barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre de ordene som Rabsjake har talt, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt ham med for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.' 5 Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja, 6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med. 7 Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land, og jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.' 8 Da Rabsjake vendte tilbake, fant han kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han hadde dratt fra Lakisj. 9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, og det ble sagt: 'Han har kommet for å kjempe mot deg.' Da hørte han dette og sendte budbærere til Hiskia og sa: 10 'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd. 11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Skal du da bli frelst? 12 Har gudene til de nasjonene som mine fedre ødela, frelst dem? Gozan, Haran, Rezeph og Edens barn i Telassar? 13 Hvor er nå kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Ivva?' 14 Hiskia tok brevene fra budbærerne og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og spredte dem ut for Herren. 15 Hiskia ba til Herren og sa: 16 'Hærskarenes Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle landene og deres land, 19 og kastet deres guder i ilden, for de er ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og de har ødelagt dem. 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan forstå at du alene er Herren.' 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia: 'Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, 22 dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.' 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; jeg tørket ut alle Egypts elver med mine fotsåler. 26 Har du ikke hørt at jeg lenge siden planla dette og har bestemt det fra eldgamle dager? Nå har jeg latt det komme, så du kunne gjøre ruiner til bunkesteiner, befestede byer. 27 Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp. 28 Jeg vet når du sitter ned, når du går ut, og når du kommer inn, og din raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og dine skrik har nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper og vender deg tilbake den veien du kom.' 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som gror av seg selv, og neste år det som vokser spontant, men i det tredje år skal dere så og høste, plante vingårder og spise fruktene. 31 Den rest av Judas hus som slipper unna, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor. 32 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sionfjellet de som slipper unna. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet vil gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil her, ikke komme foran den med skjold eller bygge ramper mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.' 36 Og Herrens engel gikk ut og slo i assyrernes leir hundre og femogåttifire tusen; da folk sto opp tidlig om morgenen, lå alle døde kropper der. 37 Da brøt Sankerib, kongen av Assyria, opp, dro tilbake og bodde i Ninive. 38 Mens han tilba i Nisroks hus, hans gud, slo Adrammelek og Sareser, hans sønner, ham ned med sverdet. De flyktet til Ararats land, og Esar-Haddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • Jer 50:11 : 11 Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser,
  • Esek 29:3 : 3 Tal, og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, kongen av Egypt! Den store draken som ligger i midten av elvene sine, som sier: Min elv er min egen, og jeg har skapt den for meg selv.
  • Rom 7:22 : 22 For jeg har glede i Guds lov etter mitt indre menneske.
  • Jak 4:1 : 1 Hvor kommer kriger og kamper blant dere fra? Kommer de ikke fra begjærene som kjemper i lemmene deres?
  • Jer 51:32-33 : 32 Passasjene har blitt tatt, sivene har blitt satt i brann med ild, og krigerne er uten råd. 33 For så sier Herren over hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass i innhøstningstiden, litt tid, og innhøstningen kommer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29 På grunn av ditt tempel i Jerusalem kommer konger med gaver til deg.

  • 23 De griper bue og spyd, de er villige og viser ingen barmhjertighet, deres røst er som havets bølger, de rir på hester, rustet som en kriger mot deg, Sions datter.

  • 71%

    12 For å ta bytte og rane, for å vende din hånd mot de gjenoppbygde ruinene og mot et folk samlet fra nasjonene, som har stor buskap og eiendeler, og bor på jordens høyder.

    13 Seba, Dedan og Tarshishs handelsfolk og alle hennes unge løver skal si til deg: Kommer du for å ta bytte? Har du samlet flokken din for å rane? For å bære bort sølv og gull, for å ta bort buskap og eiendeler, for å ta et stort bytte?

  • 31 Overvektige fra Egypt kommer, Kusj rekker hendene til Gud.

  • 71%

    9 Han skal sette en murbrekker mot dine murer, og dine tårn skal han knuse med sine våpen.

    10 Støvet fra hans mange hester skal dekke deg, dine murer skal skjelve av larmen fra ryttere, hjul og vogner når han går inn gjennom dine porter, som inn i en by som er brutt ned.

    11 Med hoven fra hans hester skal han tråkke ned alle dine gater, ditt folk skal han drepe med sverd, og dine sterke pilarer skal falle til jorden.

  • 70%

    9 Forkynn dette blant nasjonene: Hellige en krig, oppvekk de mektige, la alle krigsmenn komme nær og stige opp.

    10 Smi deres plogjern til sverd, og deres vingårdskniver til spyd, la de svake si: 'Jeg er mektig.'

  • 9 Gå opp, hester; og gjør dere klare, vogner. Gå frem, mektige, Kush og Put med skjold, og Lud som bruker buen.

  • 40 De skal føre en flokk mot deg som skal steine deg og hugge deg med sine sverd.

  • 4 Han skal dømme mellom folkeslagene, og felle dom over mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjer og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • 12 Kongehærene flykter og flykter, og en kvinne i huset deler byttet.

  • 14 Juda skal også kjempe i Jerusalem, og all rikdommen til folkeslagene rundt omkring skal samles, gull, sølv og klær i stor mengde.

  • 42 Bue og lanse griper de, grusomme er de, og de viser ingen nåde. Deres lyd er som et brølende hav, og de rir på hester, stilt opp som én mann til kamp, mot deg, du datter av Babylon.

  • 13 Stå opp og tresk, Siions datter, for jeg skal gjøre din horn av jern, og dine hover av bronse. Du skal knuse mange folk, og deres vinning skal jeg vie Herren, og deres rikdom til hele jordens Herre!

  • 37 Sverd mot hennes hester og vogner, og mot alle hennes folk som er i hennes midte, de blir som kvinner. Sverd mot hennes skatter, og de blir røvet.

  • 6 Ved din irettesettelse, Jakobs Gud, har både rytter og hest sunket i dyp søvn.

  • 7 For å hevne seg på nasjonene, straffe folkene.

  • 3 Flammene fra sverd, lynet fra spyd, og mengder av sårede, hauger av døde, ja, det er ingen ende på likene, de snubler over dem.

  • 32 Og enhver trinn av den faste staven, Som Herren lar hvile på dem, Skal være med tamburiner og harper, Og i rystende kamper kjemper han med dem.

  • 13 Nasjoner buldrer som mektige vann, men Han truer dem, og de flykter langt bort, og jages som agner på fjellene for vinden, som hvirvlende løv for stormen.

  • 14 Du har gjennomboret med hans staver hodene til hans ledere, De kom tumultartet for å spre meg, Deres jubel var som å skjule seg for å fortære den fattige i hemmelighet.

  • 3 Han skal dømme mellom mange folk, og felle dom over sterke nasjoner langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær, og sine spyd til vingårdskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • 9 Som får kriger til å opphøre, til jordens ende; buen bryter han, spydet kutter han i stykker, vogner brenner han opp med ild.

  • 23 Over den klirrer pilkoggeret, det brennende spydet og kastespydet.

  • 17 Se, jeg vekker mot dem mederne, Som ikke bryr seg om sølv, Og som ikke gleder seg over gull.

  • 3 Ved lyden av din røst flykter folkene, ved din opphøyelse er nasjonene spredt.

  • 68%

    3 Gjør dere klare med skjold og bukler, og gå i kamp.

    4 Sadel hestene, og rid utover, rytter. Still dere opp med hjelmer, puss kastespyd, ta på brynjer.

  • 7 På den tiden blir en gave brakt til Herren over hærskarene, et folk langt borte og glattet, av et folk som har vært fryktet fra begynnelsen til nå, et folk som måler opp med line og tramper ned, hvis land flommene har herjet, til stedet for navnet til Herren over hærskarene – Sions berg!'

  • 68%

    9 Foran ham skal ørkenens innbyggere bøye seg, og hans fiender skal slikke støvet.

    10 Kongene i Tarsis og på øyene skal bringe gaver. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver.

  • 23 Slik at du senker din fot i blod, i fiendens blod – tungen til dine hunder.'

  • 33 og syv og sytti tusen stortfekreaturer,

  • 4 For slik sier Herren til meg: 'Som en løve brøler over sitt bytte, og en ung løve som ikke lar seg skremme av en mangeskap av hyrder, ikke lar seg ydmyke av deres rop, slik vil hærskarenes Herre komme ned for å kjempe på Sions fjell og høyder.

  • 9 Gjør dere klar, dere folkeslag, og bli knust, lytt alle dere fra fjerne land, gjør dere klare, og bli knust, gjør dere klare, og bli knust.

  • 5 Som braket fra vogner som raser over fjelltoppene, som lyden av ild som brenner halm, som et mektig folk rustet til krig.

  • 28 Deres piler er skarpe, alle deres buer er strukket, hestebynene er som flint, og deres hjul som en storm!

  • 8 Raskere enn leoparder er deres hester, og skarpere enn ulver om kvelden. Deres ryttere er mange, deres ryttere kommer fra fjerne steder, de flyr som ørnen når den haster etter å fortære.

  • 17 I stedet for bronse vil jeg bringe gull, i stedet for jern sølv, i stedet for tre bronse, og i stedet for steiner jern. Jeg vil gjøre fred til din styrelse, og rettferdighet til dine myndigheter.

  • 4 En røst av en mengde på fjellene, En skikkelse av et tallrikt folk, En stemme av larm fra kongeriker av nasjoner som er samlet, Herren over hærskarene inspiserer en hær til kamp!

  • 18 Dine hyrder, Assurs konge, sover, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • 4 Jeg vil vende deg om og sette kroker i kjevene dine. Jeg vil føre deg ut og hele din hær, hester og ryttere, alle vakkert kledd, en stor forsamling med skjold og skjerm, grepet av sverd, alle sammen.

  • 27 Slå alle hennes okser ned, gå til slakteren med dem. Ve over dem, for deres dag er kommet, tiden da de blir straffet.

  • 20 Du er det våpen av krig for meg, og jeg har knust folkeslag ved deg, og ødelagt kongedømmer.

  • 26 Herren, hærskarenes Gud, vil svinge en svepe mot dem som da Midian ved Oreb-klippen, og som staven over havet som han løftet slik som i Egypt.

  • 21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.

  • 43 Jeg slår dem som jordens støv, jeg knuser dem som gjørme på gaten, jeg sprer dem ut.