Romerbrevet 7:10
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
I found that the very commandment that was intended to bring life actually brought death.
Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
Men jeg døde, og det Bud, som var (givet) til Liv, det fandtes at være mig til Død;
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
And the commandment, which was intended for life, I found to be leading to death.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
and{G2532} the commandment,{G1785} which{G3588} [was] unto{G1519} life,{G2222} this I{G3427} found{G2147} [to be] unto{G1519} death:{G2288}
And{G2532} the commandment{G1785}, which{G3588} was ordained to{G1519} life{G2222}, I{G3427} found{G2147}{(G5681)}{G3778} to be unto{G1519} death{G2288}.
And the very same comaundement which was ordeyned vnto lyfe was founde to be vnto me an occasion of deeth.
And the very same commaundement that was geuen me vnto life, was founde to be vnto me on occasion of death.
But I died: and the same commandement which was ordeined vnto life, was found to be vnto me vnto death.
And I was dead. And the very same commaundemet, which was ordeyned vnto lyfe, was founde to be vnto me an occasion of death.
And the commandment, which [was ordained] to life, I found [to be] unto death.
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and the commandment, which `was' unto life, this I found `to be' unto death:
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And I made the discovery that the law whose purpose was to give life had become a cause of death:
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and I died. So I found that the very commandment that was intended to bring life brought death!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Vet dere ikke, brødre - jeg taler til dem som kjenner loven - at loven har makt over et menneske så lenge det lever?
2 For en gift kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven som bandt henne til mannen.
3 Mens mannen lever, regnes hun som en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns kone. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven og blir ikke regnet som en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns kone.
4 Derfor, mine brødre, har også dere dødd fra loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, han som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
5 For da vi var styrt av kjødet, var syndens lidenskaper, som ble vekket ved loven, aktive i våre lemmer, og de bar frukt til døden.
6 Men nå er vi fri fra loven, som holdt oss bundet, slik at vi kan tjene i åndens nye liv og ikke i bokstavens gamle.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven; jeg ville ikke visst hva begjær var, hvis ikke loven hadde sagt:
8 ‘Du skal ikke begjære.’ Men synden, som fikk en anledning gjennom budet, vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død.
9 En gang levde jeg uten loven. Men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
11 For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
12 Så loven er hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13 Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt til synden.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for jeg har viljen, men å utføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
22 For jeg har glede i Guds lov etter mitt indre menneske.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra denne døds kropp?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså med mitt sinn Guds lov, men med mitt kjød syndens lov.
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som en lovbryter.
19 For jeg ved lov er død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
56 Dødens brodd er synden, og syndens makt er loven.
21 Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
7 den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
11 for han som sier, 'Du skal ikke bryte ekteskapet,' sa også, 'Du skal ikke myrde;' og hvis du ikke bryter ekteskapet, men myrder, har du blitt en lovbryter;
6 For kjødets sinn er død, men Åndens sinn er liv og fred.
12 Så dermed er døden virksom i oss, men livet i dere.
5 For Moses beskriver rettferdigheten som er av loven: «Den som gjør disse tingene, skal leve ved dem.»
18 For en opphevelse skjer av det tidligere budet på grunn av dets svakhet og unyttighet,
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10 For i det han døde, døde han én gang for synden; men i det han lever, lever han for Gud.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12 Men loven er ikke av tro, men 'Den som gjør det, skal leve ved det.'
13 Før loven var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
12 For så mange som har syndet uten lov, skal også forgå uten lov, og så mange som har syndet under loven, skal bli dømt etter loven.
21 Hvilken frukt hadde dere da i de handlinger dere nå skammer dere over? For enden på dem er død.
7 Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
20 Og loven kom inn for at overtredelsen skulle bli større, men der synden var stor, var nåden ennå større,
21 slik at som synden hersket i døden, kan nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
15 For loven virker vrede; men der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
2 Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde, for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.
20 Av den grunn vil ingen bli rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.