Romerne 9:18
Så, da, gjør han barmhjertighet mot hvem Han vil, og Han forherder hvem Han vil.
Så, da, gjør han barmhjertighet mot hvem Han vil, og Han forherder hvem Han vil.
Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Så viser han miskunn mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Derfor viser han barmhjertighet mot den han vil ha barmhjertighet med, og den han vil, hardner han.
Så derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han vil, gjør han hardgjort.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil ha barmhjertighet, og hvem han vil forherder han.
Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil.
Så har han altså miskunn med dem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og den han vil, forherder han.
Derfor har han barmhjertighet med den han vil, og han herder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Så viser han barmhjertighet mot den han vil, og han forherder den han vil.
So then, he has mercy on whom he wills, and he hardens whom he wills.
Så viser Han da barmhjertighet mot hvem Han vil, og forherder hvem Han vil.
Saa forbarmer han sig da over den, som han vil, men forhærder den, som han vil.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og hvem han vil forherder han.
Therefore He has mercy on whom He wills, and whom He wills He hardens.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og forherder hvem han vil.
Altså er det etter hans vilje han viser nåde, og etter hans vilje han gjør hjertet hardt.
So then{G3767} he hath mercy on{G1653} whom{G3739} he will,{G2309} and{G1161} whom{G3739} he will{G2309} be hardeneth.{G4645}
Therefore{G686}{G3767} hath he mercy{G1653}{(G5719)} on whom{G3739} he will{G2309}{(G5719)} have mercy, and{G1161} whom{G3739} he will{G2309}{(G5719)} he hardeneth{G4645}{(G5719)}.
So hath he mercye on whom he will and whom he will he maketh hearde herted.
Thus hath he mercy on whom he wyl: and whom he wyl, he hardeneth.
Therefore he hath mercie on whome he will, and whom he will, he hardeneth.
So hath he mercy on whom he wyll, and whom he wyll, he hardeneth.
Therefore hath he mercy on whom he will [have mercy], and whom he will he hardeneth.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then, at his pleasure he has mercy on a man, and at his pleasure he makes the heart hard.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
So then, God has mercy on whom he chooses to have mercy, and he hardens whom he chooses to harden.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Som det er skrevet, Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
15 For til Moses sier Han, Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg vil ha medfølelse med den jeg har medfølelse.
16 Så det avhenger altså ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
17 For Skriften sier til Farao—For dette formål har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne proklameres over hele jorden.
19 Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?
20 Men, hvem er du, o menneske, som svarer Gud? Vil det som er formet si til Ham som formet det, Hvorfor gjorde du meg slik?
21 Har ikke pottemakeren makt over leiren, av den samme klumpen å lage ett kar til ære, og et annet til vanære?
22 Og hvis Gud, i ønsket om å vise vrede og gjøre sin kraft kjent, har utholdt med stor tålmodighet vredeskåler klargjort for ødeleggelse,
23 og for at Han kunne gjøre rikdommene av sin herlighet kjent på barmhjertighetskåler, som Han før forberedte til herlighet, som Han også kalte—oss—
24 ikke bare ut fra jødene, men også ut fra nasjonene,
19 Han sa: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og utrope Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot.'
12 Og Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke lytte til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
29 for Guds gaver og kall er uten anger.
30 For likesom dere en gang ikke trodde på Gud, men nå har funnet nåde ved at disse ikke trodde,
31 slik har også disse nå ikke trodd, at også de ved den nåde dere har fått, kan finne nåde.
32 For Gud har overgitt alle til vantro, så Han kan vise barmhjertighet mot alle.
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan sette mine tegn blant dem.
20 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
32 For selv om han har plaget, viser han medynk, i henhold til overfloden av hans nåde.
27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra.
15 Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
34 Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35 Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
6 Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?
4 Vis og mektig er Han – hvem har stått imot Ham og funnet fred?
13 Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
5 Men på grunn av din hardhet og ubotferdige hjerte, samler du vrede over deg selv til vreden kommer, og den rettferdige dommen fra Gud åpenbares,
8 Og Herren gjorde hjertet til farao, kongen av Egypt, hardt, så han satte etter Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd.
11 (for de var ennå ikke født og hadde ikke gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle bestå; ikke av gjerninger, men av Ham som kaller,) ble det sagt til henne—
13 for dommen uten nåde er for den som ikke har vist nåde, men nåde triumferer over dommen.
30 Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også. Og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også. Og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
31 Hva skal vi si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
21 Og Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å utføre foran farao. Men jeg skal forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.'
9 Og Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine mirakler skal bli mange i Egypt;'
10 og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, og Herren herdet faraos hjerte, og han sendte ikke Israels barn ut av sitt land.
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren. Og Israels barn gjorde slik.
13 Enten for en stokk, eller for Hans land, eller for godhet - bringer Han det.
12 Se, Han tar bort – hvem kan hindre Ham? Hvem sier til Ham: 'Hva gjør Du?'
6 og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
7 Hva da? Det Israel søkte, oppnådde de ikke, men de utvalgte oppnådde det, og resten ble forherdet,
3 Men jeg vil forherde faraos hjerte, og jeg vil mange doble tegnene og undrene mine i Egypt.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og forbigår overtredelse hos resten av sin arv? Han holder ikke vredes glød for evig, fordi han har velbehag i nåde.
32 Men farao herdet hjertet sitt også denne gang og lot ikke folket dra.
19 Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
9 slik at nasjonene kan lovprise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: 'Derfor vil jeg lovprise deg blant nasjonene og synge lovsang til ditt navn.'
13 Han er urokkelig i sin hensikt, og hvem kan vende Ham? Det Hans sjel ønsker, gjør Han.
5 idet han forutbestemte oss til å bli hans barn ved Jesus Kristus, etter hans gode vilje,
17 men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.