1 Samuelsbok 11:13
Men Saul sa: «Ingen skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren frelst Israel.»
Men Saul sa: «Ingen skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren frelst Israel.»
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
Men Saul sa: "Det skal ikke bli drept noen mann i dag, for i dag har Herren gitt Israel frelse."
Men Saul sa: "Det skal ikke være noen mann som blir drept i dag; for i dag har Herren gitt frelse til Israel."
Men Saul sa: 'Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
Men Saul sa: "Ingen skal drepes denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel."
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Saul svarte: «I dag skal ingen henrettes, for i dag har Herren gjort frelse i Israel.»
Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
But Saul said, "No one will be put to death today, for this is the day the LORD has delivered Israel."
Men Saul sagde: Der skal ingen Mand døe paa denne Dag; thi Herren haver idag gjort Frelsning i Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren brakt frelse til Israel.
And Saul said, "There shall not a man be put to death this day, for today the LORD has brought salvation to Israel."
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Men Saul sa: Ingen mann skal drepes i dag, for i dag har Herren utført frelse i Israel.
Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren frelst Israel.'
Men Saul sa: Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.
Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.
But Saul sayde: There shal noman dye this daye, for to daye hath the LORDE geuen health in Israel.
But Saul said, There shall no man die this day: for to day the Lord hath saued Israel.
And Saul sayde: There shall no man dye this day: For to day the Lorde hath saued Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day: for to day the LORD hath wrought salvation in Israel.
Saul said, There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel.
And Saul saith, `There is no man put to death on this day, for to-day hath Jehovah wrought salvation in Israel.'
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, There shall not a man be put to death this day; for to-day Jehovah hath wrought deliverance in Israel.
And Saul said, Not a man is to be put to death today: for today the Lord has made Israel safe.
Saul said, "There shall not a man be put to death this day; for today Yahweh has worked deliverance in Israel."
But Saul said,“No one will be killed on this day. For today the LORD has given Israel a victory!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
12Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»
37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned og forfølge filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
38Saul sa: «Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut hvem som har syndet i dag.
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
14Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
15Hele folket dro til Gilgal, og der i Gilgal satte de Saul inn som konge for Herrens åsyn. Der ofret de fredsoffer for Herren, og der gledet Saul og alle Israels menn seg meget.
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
23Så berget Herren Israel den dagen, og slaget strakte seg utover til Bet-Aven.
24Israels menn var presset hardt den dagen, for Saul hadde bundet folket med denne ed: «Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Ingen av folket smakte noe mat.
10Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, skal ingen skyld falle på deg for denne saken.'
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
11Samuel spurte: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Når jeg så at folket gikk bort fra meg, og at du ikke kom til den fastsatte tid, mens filistrene samlet seg ved Mikmas.
15Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
4Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»
37Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hugge hodet av deg. I dag vil jeg gi de døde kroppene fra filisternes hær til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele verden kan vite at Israel har en Gud.
47Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
14Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
19Og Herren vil også gi Israel sammen med deg i filistrenes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filistrenes hånd.
34Så sa Saul: «Gå omkring blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse og sitt lam til meg her og slakte dem her, så dere kan spise og ikke synde mot Herren ved å spise med blod.'» Og hele folket brakte sin okse den natt og slaktet den der.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
24Samuel sa til hele folket: 'Ser dere den som Herren har utvalgt? Det er ingen som ham blant hele folket.' Og hele folket ropte: 'Lenge leve kongen!'
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
4Hele Israel hørte meldingen: 'Saul har slått filisternes garnison, og nå er Israel blitt avskydd av filistrene.' Folket ble samlet for å følge Saul til Gilgal.
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.