2 Krønikebok 32:19
De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender.
De talte mot Jerusalems Gud slik som mot folkeslagenes guder på jorden, som var verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud slik som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De sa om Jerusalem som om dens Gud var som gudene til de andre folkene, som er laget av menneskers hender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
Og de talte mot Gud i Jerusalem, som mot gudene i jordens folk, som var lagd av menneskehender.
Og de snakket om Jerusalems Gud som om folkenes guder på jorden, som var menneskehenders verk.
De talte om Jerusalems Gud som om han var et av menneskers henders guder, en industrigud.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte imot Jerusalems Gud, som om han var en av de jordiske gudene, skapt av menneskehender.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om han var som nasjonenes guder, som er et verk av menneskehender.
They spoke about the God of Jerusalem as they did about the gods of the peoples of the earth—products of human hands.
Og de talede om Jerusalems Gud ligesom om Folkenes Guder paa Jorden, (som vare) Menneskenes Hænders Gjerning.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of the hands of man.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
And they spoke against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of men's hands.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of the hands of man.
De talte om Jerusalems Gud som om det var de samme som folkeslagenes guder på jorden, som er menneskehenders verk.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene av landene – en skapelse av menneskehender.
Og de talte om Jerusalems Gud som om folkets guder på jorden, som er menneskehenders verk.
De snakket om Jerusalems Gud som om han var som gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
And they spake agaynst the God off Ierusalem, euen as agaynst the goddes off the nacions vpon earth, which were but the workes of mens hondes.
Thus they spake against the God of Ierusalem, as against the gods of the people of the earth, euen the workes of mans hands,
And they spake against the God of Hierusalem, as against the gods of the nations of the earth, whiche were the workes of the handes of men.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, [which were] the work of the hands of man.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
and they speak against the God of Jerusalem as against the gods of the peoples of the land -- work of the hands of man.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
Talking of the God of Jerusalem as if he was like the gods of the peoples of the earth, the work of men's hands.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
They talked about the God of Jerusalem as if he were one of the man-made gods of the nations of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Har deres guder maktet å berge sine land fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i disse nasjonene, som mine fedre har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?'
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'
18De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
19De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.
17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og deres land.
18De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskers hender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
4Deres avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
15Folkenes avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
8Deres land er fullt av avguder. De tilber sine henders verk, det som deres fingre har laget.
35Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?
20Kan et menneske lage seg guder? Det som ikke er guder!
19Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarva'im? Har de frelst Samaria fra min hånd?
20Hvem blant alle gudene til disse landene har frelst sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?'
19De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.
29Men hvert folk laget seg sine egne guder og satte dem i husene på høydene som samaritene hadde bygd. Hvert folk i de byene de bodde i.
30Mennene fra Babel laget Sukkot-Benot, mennene fra Kuta laget Nergal, mennene fra Hamat laget Ashima,
28Men hvor er dine guder som du har laget for deg? La dem stå opp om de kan frelse deg i din nød. For dine byer er like mange som dine guder, Juda.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.»
11Dere skal fortelle dem at gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, skal forsvinne fra jorden og fra under himmelen.
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
4De drakk vinen og lovpriste sine guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
37Han skal si: 'Hvor er deres guder, klippen de flyktet til?
22Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud! Er det ikke han hvis offerhauger og altre Esekias fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem?
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
6Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer.
2Jordens konger reiser seg og herskerne rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede.
18De forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og tjente Asjera-pålene og avgudene. På grunn av denne synden rammet Guds vrede Juda og Jerusalem.
18De som lager dem, blir som dem, alle som stoler på dem.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, havet, stativene og resten av karene som er igjen i denne byen.
8Som dem skal også de bli som lager dem, alle som stoler på dem.
28Der skal dere tjene guder, laget av menneskehender, av tre og stein, som verken ser eller hører eller spiser eller lukter.
20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette og ropte til himmelen.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med motbydeligheter krenket de ham.
9For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
12Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.
6De øser gull fra sekken og veier ut sølv på vektskålen; de hyrer en gullsmed til å lage en gud. De bøyer seg og til og med tilber den.
9De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge gjennom sverd, sult og pest:
11Herren skal være fryktinngytende mot dem, for han vil tilintetgjøre alle gudene på jorden. Alle kyster og øyer skal tilbe ham, hver fra sitt sted, alle nasjoner.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
26For alle folkeslagenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.
26Derfor flammer Herrens vrede opp mot dette landet, og han lot alle forbannelsene skrevet i denne boken komme over det.
16Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes.
19En billedstøtte som håndverkeren støper, og gullsmeden dekker med gull og tilføyer sølvlenker?