Forkynneren 2:22
For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
For hva har mennesket igjen av alt sitt strev og all hjertets bekymring som han plager seg med under solen?
For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?
For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og all den umake han legger for dagen under solen?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for den anstrengelse i sitt hjerte som han har strevet med under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
What does a person gain from all their labor and from the striving of their heart under the sun?
Thi hvad haver dog Mennesket af alt sit Arbeide og af sit Hjertes Fortærelse, som han arbeider med under Solen?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og alt sitt hjertes strev under solen?
For what has man from all his labor, and of the striving of his heart with which he has labored under the sun?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
Hva har en mann igjen av alt sitt arbeid, og av sitt hjertes strev som han arbeider med under solen?
For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
For what getteth a ma of all ye labor & trauayle of his mynde, yt he taketh vnder the Sonne,
For what hath man of all his trauaile and griefe of his heart, wherein he hath trauailed vnder the sunne?
For what getteth a man of all the labour and trauayle of his mynde that he taketh vnder the sunne?
For what hath man of all his labour, and of the vexation of his heart, wherein he hath laboured under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
For what hath been to a man by all his labour, and by the thought of his heart that he laboured at under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
For what hath a man of all his labor, and of the striving of his heart, wherein he laboreth under the sun?
What does a man get for all his work, and for the weight of care with which he has done his work under the sun?
For what has a man of all his labor, and of the striving of his heart, in which he labors under the sun?
Painful Days and Restless Nights What does a man acquire from all his labor and from the anxiety that accompanies his toil on earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
18Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
15Så jeg berømmet glede, for det er ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, for dette følger ham i hans arbeid alle dagene i livet som Gud har gitt ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
6Bedre er en håndfull hvile enn to neverfulle strev og jag etter vind.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
17Se, dette er det jeg har sett: Det er godt og vakkert for en å spise og drikke og å nyte det gode av all sin strev som han strever under solen, gjennom de få dagene av livet Gud har gitt ham, for det er hans del.
18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?
9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
2En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
6Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
8Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.