Forkynneren 2:23
For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
All their days are full of sorrow, and their work is filled with grief; even at night their mind does not rest. This too is meaningless.
Thi alle hans Dage ere (idel) Smerte, og hans Møie er Græmmelse, ogsaa om Natten haver hans Hjerte ikke Rolighed; dette samme er ogsaa Forfængelighed.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid gir hans hjerte uro; enda om natten finner han ikke hvile. Også dette er forgjengelig.
For all his days are sorrowful, and his work is burdensome; even at night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.
but heuynesse, sorowe & disquyetnes all ye dayes of his life? In so moch that his herte can not rest in the night. Is not this also a vayne thinge?
For all his dayes are sorowes, and his trauaile griefe: his heart also taketh not rest in the night: which also is vanitie.
But heauinesse, sorowe, and disquietnesse all the dayes of his life? Insomuch that his heart can not rest in the nyght: This is also a vayne thyng.
For all his days [are] sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail sadness; even at night his heart hath not lain down; this also `is' vanity.
For all his days are `but' sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
For all his days are [but] sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
All his days are sorrow, and his work is full of grief. Even in the night his heart has no rest. This again is to no purpose.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all day long his work produces pain and frustration, and even at night his mind cannot relax! This also is futile!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
18Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
17Se, dette er det jeg har sett: Det er godt og vakkert for en å spise og drikke og å nyte det gode av all sin strev som han strever under solen, gjennom de få dagene av livet Gud har gitt ham, for det er hans del.
18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
15Så jeg berømmet glede, for det er ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, for dette følger ham i hans arbeid alle dagene i livet som Gud har gitt ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
2Det er forgjeves for dere å stå opp tidlig og legge dere sent, og spise slitets brød, for han gir sine kjære søvn.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
5Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.
6Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
22Bare hans eget kjøtt lider smerte, og hans sjel sørger over seg selv.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
3slik har jeg fått til del måneder som er tomme, og netter med slit er tilmålt meg.
9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
23Mennesket går ut til sitt virke og arbeider til kvelden kommer.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.