Hosea 10:9

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der har de stått. Vil ikke krigen mot de urettferdige nå nå dem i Gibeah?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 9:9 : 9 De har dyp fordervelse, som i Gibeas dager. Han vil huske deres synd og straffe deres overtredelser.
  • Sef 3:6-7 : 6 Jeg utrydder nasjoner, deres hjørner er forlatt. Jeg la deres gater øde, ingen går gjennom dem. Deres byer ligger øde, uten mennesker, uten innbyggere. 7 Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.
  • 1 Mos 6:5 : 5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele dagen.
  • 1 Mos 8:21 : 21 Herren kjente den behagelige duften og sa til sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbande jorden på grunn av menneskene, for menneskets hjertes tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer slå alt levende slik jeg har gjort.
  • Dom 19:22-30 : 22 Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’ 23 Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’ 24 ‘Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. La meg bringe dem ut til dere nå. Misbruk dem og gjør med dem som dere synes best. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe skamfullt.’ 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen medhustruen sin og sendte henne ut til dem. De hadde omgang med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved morgengry lot de henne gå. 26 Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst. 27 Hennes herre stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei. Der lå hans medhustru ved inngangen til huset med hendene på terskelen. 28 Han sa til henne: ‘Stå opp, la oss dra!’ Men det var ingen som svarte. Da tok han henne opp på eselet, stod opp og dro hjem. 29 Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og delte henne i tolv deler og sendte dem til alle Israels grenser. 30 Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
  • Dom 20:5 : 5 Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
  • Dom 20:13-14 : 13 Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn. 14 Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.
  • Dom 20:17-48 : 17 Og Israels barn, unntatt Benjamin, telte fire hundre tusen menn væpnet med sverd, alle var erfarne krigere. 18 De dro opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra først til strid mot Benjamin-sønnene?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.' 19 Så drog Israels barn opp tidlig om morgenen og slo leir ved Gibea. 20 Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea. 21 Benjamin-sønnene kom ut fra Gibea og slo omkull på denne dagen tjue-to tusen menn av Israels barn. 22 Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg opp igjen i slagorden på samme sted som de hadde gjort den første dagen. 23 Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.' 24 Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen. 25 Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd. 26 Da dro alle Israels barn, alle folket, opp til Betel. De gråt og satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer foran Herren. 27 Israels barn spurte Herren, for Guds paktsark var der i de dager, 28 og Pinhas, sønn av Eleazar, sønn av Aron, stod foran det i de dager, og sa: 'Skal vi igjen dra ut til strid mot vår bror Benjamins barn, eller skal vi slutte?' Herren svarte: 'Gå opp, for i morgen skal jeg gi dem i din hånd.' 29 Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea. 30 På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte seg opp mot Gibea som tidligere. 31 Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken. 32 Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.' 33 Så reiste alle Israels menn seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og bakholdsfolket kom ut mot Gibea fra sine plasser vest for byen. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett frem mot Gibea, og striden ble hard. Benjamin-sønnene visste ikke at ulykken kom over dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn fra Benjamin, alle var væpnet med sverd. 36 Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea. 37 Bakholdsmennene skyndte seg og angrep Gibea, og de bakholdsfolkene slo hele byen med sverdets egg. 38 Nå hadde Israels menn avtalt med bakholdsmennene at de skulle få et signal ved å la en stor røyksøyle stige opp fra byen. 39 Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.' 40 Men da signalrøyken begynte å stige fra byen i en søyle, vendte Benjamin seg om, og se, hele byen steg opp i flammer mot himmelen. 41 Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem. 42 Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem. 43 De omringet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned fra Nohah til øst for Gibea. 44 Og atten tusen menn av Benjamin falt, alle var tapre krigere. 45 De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Langs veien samlet de opp fem tusen av dem og forfulgte dem til Gidom, og drepte to tusen av dem. 46 Således falt det på den dagen tjue-fem tusen menn av Benjamin, alle væpnet med sverd, hver og en av dem var tapre menn. 47 Men seks hundre menn vendte og flyktet til ødemarken til Rimmons klippe, og bodde der på Rimmons klippe i fire måneder. 48 Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, fra byen til dyrene og alt hva de fant. Og alle byene de kom over, satte de i brann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9De har dyp fordervelse, som i Gibeas dager. Han vil huske deres synd og straffe deres overtredelser.

    10Som druer i ørkenen fant jeg Israel. Som de første frukter på et fikentre i begynnelsen av sesongen så jeg deres fedre. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og ble motbydelige som det de elsket.

  • 8Offerhaugene av ondskap vil bli ødelagt; torn og tistel vil vokse på deres altere. Da skal de si til fjellene: 'Dekk oss!' og til høydene: 'Fall over oss!'

  • 75%

    12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'

    13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

    14Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.

  • 75%

    19Så drog Israels barn opp tidlig om morgenen og slo leir ved Gibea.

    20Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

  • 34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett frem mot Gibea, og striden ble hard. Benjamin-sønnene visste ikke at ulykken kom over dem.

  • 10Når jeg ønsker det, vil jeg refse dem, og folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to synder.

  • 74%

    29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.

    30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte seg opp mot Gibea som tidligere.

    31Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken.

  • 5Israels stolthet vitner imot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal snuble med dem.

  • 1Samaria skal bli skyldig fordi hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.

  • 29De har krysset passet, de har tatt nattkvarter i Geba; Rama skjelver, Geba av Saul har flyktet.

  • 11Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem, tatt av det bannlyste, stjålet, løyet og lagt det blant sine egne eiendeler.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 73%

    9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

    10Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

  • 1Når jeg vil helbrede Israel, blir Efraims synd og Samarias ondskap åpenbart. For de handler i falskhet, en tyv kommer inn og en bande plyndrer utenfor.

  • 15Om du, Israel, driver hor, la ikke Juda bli skyldig. Gå ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: 'Så sant Herren lever!'

  • 10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'

  • 15På samme måte vil Betel gjøre med dere på grunn av deres store ondskap. Ved daggry vil Israels konge fullstendig bli utryddet.

  • 9Israels barn talte mot Herren deres Gud og bygde seg høyder i alle byer, fra vakttårn til befestede byer.

  • 11Jeg talte gjennom profetene og gav mange syn; og gjennom profetene brukte jeg lignelser.

  • 19«Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er de veldige falt!

  • 72%

    36Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.

    37Bakholdsmennene skyndte seg og angrep Gibea, og de bakholdsfolkene slo hele byen med sverdets egg.

  • 3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'

  • 7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.

  • 5For alle disse overtredelsene til Jakob og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?

  • 8Gilead er en by med ugjerningsmenn, fulle av blodspor.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

  • 1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.

  • 10I Israels hus har jeg sett en forferdelig ting; der har Efraim drevet hor, og Israel er besmittet.

  • 22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort, uten å vike fra dem.

  • 9Du har ødelagt deg selv, Israel, for du er mot meg, mot din hjelper.

  • 21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.

  • 13Dere har pløyd ondskap, høstet urett og spist løgnens frukt, fordi du stolte på din egen vei og på dine mange krigere.

  • 15All deres ondskap er i Gilgal. Der hatet Jeg dem. På grunn av deres onde gjerninger vil Jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke elske dem lenger; alle deres høvdinger er opprørere.

  • 3Israel har avvist det gode; fienden skal forfølge ham.

  • 6Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene og Astartene, gudene til arameerne, sidonierne, Moab, ammonittene og filistrene, og de forlot Herren og tjente ham ikke.

  • 34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.

  • 10Israels stolthet vitner mot ham, likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og de søker ham ikke på tross av alt dette.

  • 7Dette var ondt i Guds øyne, så han slo Israel.

  • 1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i midjanittenes hender i syv år.

  • 9Og han sa til meg: 'Israels og Judas synd er umåtelig stor. Landet er fylt med blod og byen full av urett. For de sier: 'Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.'

  • 10Alle syndere blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: 'Vår ulykke skal ikke komme nær oss eller nå oss.'

  • 3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du, Efraim, drevet hor, og Israel er blitt urent.