Jesaja 5:8
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Wo `to' those joining house to house, Field to field they bring near, till there is no place, And ye have been settled by yourselves In the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud, sverget: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og fine hus skal stå tomme.
11Fordi dere undertrykker de fattige og tar fra dem kornavgift, har dere bygget hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
2De begjærer marker og raner dem, og husene tar de, voldtar dem med urett. De underkuer en mann og hans hus, en mann og hans arv.
3Derfor, så sier Herren: Se, jeg skal tenke ut en ulykke over denne slekten, som dere ikke skal kunne rykke nakken fri fra. Dere skal ikke lenger vandre reise i stolthet, fordi tiden er ond.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
13Deres rikdom skal bli utsatt for plyndring og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
9Ve ham som skaffer sitt hus urettvinning for å sette sitt rede høyt opp, for å redde seg fra ulykkens hånd.
12Deres hus vil bli overgitt til andre, både marker og koner, for jeg løfter min hånd mot innbyggerne i landet,» sier Herren.
13Ve den som bygger sitt hus med urett, og sine kammere uten rettferd, som lar sin neste arbeide uten lønn og ikke gir ham hans betalte.
14Som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige kamre, og skjærer ut vinduer til det, legger det opp med seder og maler det med rødt.
4Hør dette, dere som undertrykker de fattige og slår ned de trengende i landet!
11For se, Herren befaler, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset skal splittes.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
12Ve ham som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urettferdighet.
1Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, dere fremstående som får den første plass blant folkeslagene, som Israels hus kommer til.
28Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, som er bestemt til å bli ruiner.
10Derfor vil jeg gi deres koner til andre menn og deres marker til erobrere; for fra den minste til den største av dem, alle er grådige for urettferdig vinning; fra profeten til presten, alle handler falskt.
8Og dette huset, som nå er opphøyd, vil bli til ruiner. Hver forbipasserende vil bli forferdet og spotte, og si: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?'
14Herren kommer til dom med de eldste av sitt folk og deres fyrster. Dere har ødelagt vingården, det røvede gods fra de fattige finnes i deres hus.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.
17Og i alle vingårder skal det være sørgesang, for jeg vil gå fram midt iblant dere, sier Herren.
18Ve dem som lengter etter Herrens dag! Hvorfor ønsker dere Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene er øde og ingen bor i dem, husene uten mennesker, og landet ligger øde.
12Herren skal drive menneskene langt bort, og en stor ensomhet skal være midt i landet.
13Men jorden skal bli øde på grunn av deres beboere, for frukten av deres gjerninger.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han fordreier dens overflate og sprer dens innbyggere.
14Så sier Herren om alle Mine onde naboer som rører ved arven som Jeg gav Mitt folk Israel i eie: Se, Jeg vil rykke dem opp fra deres land, og Jeg vil rykke opp Judas hus fra dem.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
17Samle opp dine eiendeler fra landet, du som bor beleiret.
1Ve dem til de som stifter urettferdige lover, de som forskriver elendighet som de har skrevet ned.
2For å vende retten bort fra de fattige, og for å frarøve de ulykkelige i mitt folk retten, for at enker skal bli deres bytte, og de skal røve fra de farløse.
13På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
15Jeg vil slå vinterslottet sammen med sommerslottet; elfenbenshusene skal ødelegges, og mange hus skal raseres, sier Herren.
19For dine ruiner og dine ødelagte steder, ditt landet som var lagt øde, ja, nå vil det bli for trangt for innbyggerne, og de som ødela deg vil være langt borte.
3Jorden skal fullstendig tømmes og bli grundig herjet, for Herren har talt dette ordet.
17De skal fortære din høst og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og din buskap, dine vinstokker og dine fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stoler på, med sverd.
10Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.
18Ve dem som drar syndens misgjerning med løse tau og syndens vogn med vognliner.
12Når du har spist deg mett og har bygd gode hus og bor i dem,
8Og jeg vil gjøre landet til en ødemark fordi de har syndet grovt, sier Herren Gud.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
21De skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise frukten deres.
4Så skal du svare ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, og det gjelder hele jorden.
8Jordens overflate skal skjelve av dette, og alle som bor på den skal sørge. Den skal stige opp som Nilen, bli opprørt og synke igjen som Egypts elv.
5De som kjøper dem, dreper dem uten skyld, og de som selger dem, sier: 'Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik.' Og deres egne hyrder har ingen medfølelse med dem.
21Dette huset som er så opphøyet, hver den som går forbi, vil bli forferdet og sier: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?