Jobs bok 37:4
Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Umiddelbart etter det gir han sin mektige røst et drønn.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
Etter dette brøler en stemme; han tordner med sin storhet og stanser ikke når stemmen hans høres.
Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it, His voice roars; He thunders with His majestic voice, and He does not hold them back when His voice is heard.
Derefter brøler han (med sin) Røst, han tordner med sin høie Røst, og naar hans Røst skal høres, da undertrykker han dem ikke.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it a voice roars: he thunders with the voice of his majesty; and he does not hold them back when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter den brøler en stemme. Han tordner med sin majestets røst; han holder ikke tilbake noe når hans stemme høres.
Etter det kommer et brøl - Han tordner med sin herlige stemme, og Han holder dem ikke tilbake når Hans røst høres.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin majestetiske stemme; og han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
A roaringe voyce foloweth him: for his glorious magesty geueth soch a thondre clappe, that (though a man heare it) yet maye he not perceaue it afterwarde. It geueth an horrible sownde,
After it a noyse soundeth: hee thundereth with the voyce of his maiestie, and hee will not stay them when his voyce is heard.
A roring voyce foloweth it: for his glorious maiestie geueth a thuder clappe, & he will not stay whe his voyce is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty; He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After it roar doth a voice -- He thundereth with the voice of His excellency, And He doth not hold them back, When His voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not `the lightnings' when his voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice is sounding, thundering out the word of his power; he does not keep back his thunder-flames; from his mouth his voice is sounding.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty. He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After that a voice roars; he thunders with an exalted voice, and he does not hold back his lightning bolts when his voice is heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud tordner med sin stemme underfulle ting; han gjør store ting som vi ikke kan forstå.
6For til snøen sier han: 'Fall på jorden'; også til regnet, det kraftige regnet av hans styrke.
2Hør nøye på hans tordnende røst, på den rungende lyden som kommer fra hans munn.
3Under hele himmelen sender han det ut, og hans lys stråler til jordens ender.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; ja, dypene beveget seg.
18Skyene strømmet ut vann, himlene gav torden, dine piler fløy rundt omkring.
3Herrens røst er over vannene; herlighetens Gud tordner, Herren er over de mange vann.
4Herrens røst er mektig; Herrens røst er full av majestet.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himlene. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine lagre.
13Ved hans røst brøles vannene i himmelen, og han lar skyer stige opp fra jordens ytterste ender. Han lager lyn til regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
15Han skjøt piler og spredte dem, lynet og forvirret dem.
14Se, disse er bare utkanten av hans veier, og hva en svak hvisking om ham hører vi! Men når hans kraftige torden hører man, hvem forstår?
4Hans lyn lyser opp verden; jorden ser det og bever.
32Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
33Dets rumling forkynner det til ham, og buskapen også over den stigende storm.
22Fra nord kommer en gyllen glans, en skremmende majestet over Gud.
23Den Allmektige – vi kan ikke fatte ham; han er opphøyet i kraft, og rettferd, og stor i rettferdighet; han undertrykker ikke.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyene.
7Ved din trussel flykter de, ved lyden av din torden haster de bort.
12Han gjorde mørket til sitt dekke, rundt seg sin bolig, mørke vann, tette skyer av himmelen.
13Ut av glansen foran Ham gikk skyer gjennom, hagl og glør av ild.
29Ja, kan noen forstå skyenes utbredelse, eller tordenens bulder fra hans paviljong?
34Kan du løfte din røst til skyen, så en vannstrøm dekker deg?
35Sender du ut lynene, så de går, og sier de til deg: 'Her er vi'?
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, fører ut vinden fra sine forrådskamre.
30Og Herren skal få sin majestetiske stemme til å bli hørt, og vise sin arm som kommer ned med brennende vrede og fortærende ild, styrtregn, uvær, og hagl.
9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
8Han binder vannene i sine skyer, men skyene revner ikke under dem.
9Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord.
14Hør på dette, Job, stå stille og betrakt Guds underfulle gjerninger.
15Vet du hvordan Gud gir dem sin befaling, og får lys til å skinne fra hans sky?
7Herrens røst skjærer gjennom med flammende ild.
25Hvem har åpnet en kanal for regnskyllet og en vei for lynet?
25For han befalte og reiste opp stormvinden, som løftet opp bølgene.
11Ja, han metter skyen med fuktighet, og han sprer sitt lynskyer.
12Det dreier seg rundt under hans ledelse, for å utføre alt han befaler dem på jordens overflate.
11Himlens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
15Se, han holder vann tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.
33Syng for Gud, dere riker på jorden, lovsyng Herrens navn, Sela.
27For Han drar vannets dråper; de siler ned som regn fra dampen hans.
6Hvem kan stå seg mot hans vrede? Hvem kan motstå hans flammende harme? Hans vrede strømmer ut som en ild, og fjellene revner foran ham.
29Når han gir fred, hvem kan da dømme ham? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham, enten over et folk eller over en mann alene?
3Herren er sen til vrede, men stor i kraft. Herren lar ingen skyldfri slippe unna. Herren vandrer i storm og virvelvind, og skyene er støvet under hans føtter.
7Du som har grunnlagt fjellene med din styrke, du som er omgjordet med makt.