Jona 1:2
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til den store byen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3Så stod Jona opp og gikk til Ninive som Herren hadde befalt. Ninive var en veldig stor by; det tok tre dager å gå gjennom den.
4Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags ferd ropte han: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!»
5Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
7Han kunngjorde i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: «Hverken mennesker eller dyr, hverken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken beite eller drikke vann.
8Både mennesker og dyr skal være kledd i sekkestrie. Alle skal rope kraftig til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra den urett som er i deres hender.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærhet.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'
7Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'
1Men Jona ble meget bedrøvet og vred.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»
6Jeg skal kaste skitt på deg, forakte deg og gjøre deg til et skuespill.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: 'Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medlidenhet med henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilen, omgitt av vann? Hennes forsvar var havet, vannet var hennes mur.
8Kongens dronning føres bort, og hennes tjenerinner sørger som duer og slår seg for hjertet.
1Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2Og Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
1Budskapet om Ninive: Boken med Nahums, Elkosjittens, syn.
4Herren sa: «Har du god grunn til å være vred?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
6Og Herren Gud bød en ricinusplante å vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og befri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg meget over ricinusplanten.
14Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
10Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
17Men du, gjør deg klar! Stå opp og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem.
8Og da solen gikk opp, befalte Gud en brennende østavind. Solen slo Jona så han nesten besvimte, og han ønsket å dø. Han sa: «Døden er bedre for meg enn livet.»
9Da sa Gud til Jona: «Har du god grunn til å være vred for ricinusplanten?» Han svarte: «Ja, jeg har god grunn til å være vred, til døden.»
10Og Herren sa: «Du bryr deg om ricinusplanten, som du ikke har lagt noen arbeid i, og som du ikke har fostret, som oppstod på en natt og forsvant på en natt.»
11«Men skulle ikke jeg bry meg om Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker, som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og også mange dyr?»
11De sa til ham: 'Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss?' For havet ble mer og mer urolig.
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
1Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'
1Og med høy røst ropte han i mine ører og sa: 'La tilsynsmennene for byen komme nær, hver med sitt ødeleggende våpen i hånden.'
1Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
11Si derfor nå til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former onde hensikter mot dere og tenker onde tanker mot dere. Vend derfor om, hver fra sin onde vei, og gjør deres veier og gjerninger gode.
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ordet der:
9Han sa til meg: «Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.»