Salmenes bok 68:6
Gud i sin hellige bolig er far for de farløse, og forsvarer enken.
Gud i sin hellige bolig er far for de farløse, og forsvarer enken.
Gud lar den ensomme få et hjem; han fører de lenkede ut i frihet, men de trassige må bo i et tørt land.
Far for farløse og dommer for enker er Gud i sin hellige bolig.
Far for farløse og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
Gud er far til de farløse og beskytter for enker; han bor i sin hellige bolig.
Gud plasserer de ensomme i familier: han setter fri de fangne i rikdom; men de opprørske bor i et uttørket land.
Gud setter de ensomme i familier; han fører de som er bundet ut av lenker; men de opprørske bor i en øde ørken.
Han er far for de farløse og dommer for enkene. Det er Gud i sin hellige bolig.
Guds vei er far for de farløse og dommer for enkene. Gud er i sin hellige bolig.
Gud setter den ensomme i familier; han fører ut de bundne med glede, men de opprørske må bo i et tørt land.
Gud setter den enslige sammen med familier; han fører ut dem som har vært lenket, men de opprørske bor i en gold ørken.
Gud setter den ensomme i familier; han fører ut de bundne med glede, men de opprørske må bo i et tørt land.
Fader for farløse og dommer for enker er Gud i sin hellige bolig.
A father to the fatherless, a defender of widows, is God in His holy dwelling.
(Han er) de Faderløses Fader og Enkers Dommer, (han er) Gud i sin hellige Bolig,
God setteth the solitary in families: he bringeth out those which are bound with chains: but the rebellious dwell in a dry land.
Gud gir de ensomme et hjem, han fører de fangne ut til frihet, men de gjenstridige bor i et goldt land.
God sets the solitary in families; he brings out those who are bound with chains: but the rebellious dwell in a dry land.
God setteth the solitary in families: he bringeth out those which are bound with chains: but the rebellious dwell in a dry land.
Gud setter de ensomme i familier. Han fører ut fangene med jubel, men de gjenstridige bor i et svidd land.
Gud lar de ensomme bo i sitt hus, han fører ut de bundne til lykke, men de gjenstridige bor i et tørt land.
Gud setter de ensomme i familier; han fører de fangne til fremgang, men de gjenstridige bor i et uttørket land.
De som er venneløse, setter Gud i familier; han frigjør de som er i lenker, men de som vender seg fra ham, blir overlatt til et tørt land.
God setteth the solitary in families: He bringeth out the prisoners into prosperity; But the rebellious dwell in a parched land.
He is the God yt maketh me to be of one mynde in a house, & bryngeth ye presoners out of captiuite in due season, but letteth ye rennagates cotinue in scarcenesse.
God maketh the solitarie to dwell in families, and deliuereth them that were prisoners in stocks: but the rebellious shal dwell in a dry land.
He is the Lord that maketh those that dwell alone to haue a familie: and bryngeth prisoners out of the stockes.
God setteth the solitary in families: he bringeth out those which are bound with chains: but the rebellious dwell in a dry [land].
God sets the lonely in families. He brings out the prisoners with singing, But the rebellious dwell in a sun-scorched land.
God -- causing the lonely to dwell at home, Bringing out bound ones into prosperity, Only -- the refractory have inhabited a dry place.
God setteth the solitary in families: He bringeth out the prisoners into prosperity; But the rebellious dwell in a parched land.
God setteth the solitary in families: He bringeth out the prisoners into prosperity; But the rebellious dwell in a parched land.
Those who are without friends, God puts in families; he makes free those who are in chains; but those who are turned away from him are given a dry land.
God sets the lonely in families. He brings out the prisoners with singing, but the rebellious dwell in a sun-scorched land.
God settles those who have been deserted in their own homes; he frees prisoners and grants them prosperity. But sinful rebels live in the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Syng for Gud, lovsyng hans navn! Ban en vei for ham som rir gjennom ødemarkene. Herren er hans navn, juble for hans åsyn!
40Han øser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et veiløst øde.
41Men de fattige løfter han opp fra elendigheten og gjør dem til store familier som en saueflokk.
7Gud gir de ensomme et sted å bo, han fører fanger ut i lykke, men opprørerne må bo i et tørt land.
7Han reiser den fattige opp av støvet, løfter den nødlidende fra asken,
8for å plassere dem blant fyrster, ja, blant sitt folks fyrster.
9Han lar den barnløse kvinne bo i huset som en glad mor til barn. Halleluja!
33Han forvandler elver til ørken, kilder til tørre grunner.
34En fruktbar jord til saltørken på grunn av ondskapen til dem som bor der.
35Han gjør ørkenen til en innsjø og den tørre landet til vannkilder.
36Og der lar han de sultne bo, så de kan bygge en by å bo i.
6Det har fått ørkenen som sitt hjem og saltholdig land som sin bolig.
7Han som gjør rettferdighet for de undertrykte. Han gir mat til de sultne. Herren setter fangene fri.
8Og hvis de er bundet i lenker og fanget i lidelsens bånd,
8Men den sterke eide landet, og den æresfulle bodde i det.
9Enker sendte du bort tomhendt, og de faderløses armer ble knust.
9Herren beskytter de fremmede, oppholder de farløse og enken, men de ugudeliges vei gjør Han kroket.
9da skalv jorden, ja, himlene dryppet foran Gud, Sinaj selv foran Gud, Israels Gud.
10Du lot rikelig regn strømme, Gud; din arv som var utslitt, reiste du opp.
3Og samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4De vandret vill i ørkenen på øde veier, de fant ingen by å bo i.
17som la verden øde som en ørken, og som rev ned byene sine? Han som ikke slapp sine fanger fri?
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt deres lenker.
7Herren gjør fattig og Han gjør rik, Han ydmyker og Han opphøyer.
8Han løfter opp den fattige fra støvet, fra dyngen hever Han de trengende for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens søyler hører Herren til; på dem har Han bygd verden.
18Guds vogner er titusener, tusener på tusener. Herren er blant dem, det er Sinaj i helligheten.
15Han frelser den fattige ved sin fattigdom og åpner deres ører ved undertrykkelse.
11Han setter de lave i høysetet, og de bedrøvede blir opphøyet til frelse.
9For å si til de fangne: Gå ut! Til dem som er i mørket: Kom frem! De skal beite langs veiene og finne beitemark på alle de åpne høydene.
6Der ble de grepet av frykt uten grunn, for Gud har spredt deres knokler som beleiret deg. Du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
7For ikke fra øst, ikke fra vest, heller ikke fra fjellene kommer opphøyelsen.
6Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
10De som satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern.
14Den fangne skal snart bli satt fri og ikke dø i fangehullet eller mangle sitt brød.
2Herren bygger Jerusalem; de bortdrevne av Israel samler han.
3Han helbreder dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
7For å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut fra fengselet, og dem som sitter i mørket ut fra fangehuset.
8For å binde deres konger med lenker, og deres stormenn med jernbånd.
26Sanger ledes av spillende, midt blant unge kvinner som slår på tamburiner.
4Frigjør de svake og trengende; frels dem fra de ondes hånd.
20For han har sett ned fra sin hellige høyde; fra himmelen har HERREN skuet jorden.
6I mørke har han latt meg bo som de som er døde for alltid.
12Fordi jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den foreldreløse som ingen hjelper hadde.
18Han forsvarer den farløse og enkens rett, og elsker innflytteren og gir ham mat og klær.
3Vi er blitt farløse, og våre mødre er som enker.
33De ydmyke ser det og gleder seg; dere som søker Gud, la deres hjerte leve.
3da vil Herren din Gud vende din skjebne og vise deg barmhjertighet. Han vil igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg iblant.
27for å mette øde og ødslige steder og få gresset til å spire i ødemarken?
1Til koret. Etter Shoshan Edut. En Miktam av David, til undervisning:
2Jeg ventet ivrig på Herren, og han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.