1 Krønikebok 4:10
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud: Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide min landgrense! La din hånd være med meg og hold meg borte fra det onde, så jeg ikke rammes av ulykke. Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, velsign meg rikelig og utvid grensene mine! La din hånd være med meg og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: 'Å, velsign meg, og utvid mitt område! La din hånd være med meg og beskytte meg mot det onde, så jeg ikke må lide.' Og Gud ga ham det han bad om.
Jabes ba til Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område! La din hånd være med meg, og hold meg fra ondt, så det ikke plager meg.» Og Gud gav ham det han ba om.
Jabez ropte til Israels Gud og sa: Måtte du virkelig velsigne meg, utvide min grense, og la din hånd være med meg, og beskytte meg fra ondskap slik at det ikke må gjøre meg bedrøvet! Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Hvis du vil velsigne meg og utvide mine områder, og din hånd er med meg, og du holder det onde borte så det ikke smerter meg'; og Gud innvilget det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: 'Måtte du virkelig velsigne meg, utvide mitt område, la din hånd være med meg, og bevare meg fra det onde, så det ikke påfører meg sorg!' Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: «Om du vil velsigne meg og utvide mitt område, og din hånd må være med meg, og du verner meg fra vondt, så jeg ikke plages!» Og Gud ga ham det han ba om.
Jabez called upon the God of Israel, saying, 'Oh, that You would bless me indeed and enlarge my territory! Let Your hand be with me, and keep me from harm so that I will be free from pain.' And God granted his request.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Velsign meg og utvid mitt område. La din hånd være med meg og hold meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet.' Gud gav ham det han bad om.
Og Jabez kaldte paa Israels Gud og sagde: Dersom du velsigner mig og forøger mit Landemærke, og din Haand bliver med mig, og du gjør (det saa), at det Onde ikke smerter mig, (da vil jeg prise dig); og Gud lod komme (det, han) begjærede.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: «Å, at du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område, og at din hånd ville være med meg, og at du ville holde meg borte fra ulykke, så den ikke volder meg sorg!» Og Gud oppfylte det han ba om.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that You would bless me indeed, and enlarge my territory, and that Your hand might be with me, and that You would keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him what he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine grenser, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, slik at jeg ikke lider! Gud ga ham det som han ba om.
Og Jabez ropte til Israels Gud og sa: «Hvis du virkelig velsigner meg, gjør min grenser større, at din hånd er med meg, og du bevarer meg fra ondt - for å hindre meg i å lide,» og Gud svarte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, at du virkelig ville velsigne meg og utvide området mitt, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, så det ikke blir min sorg!» Og Gud ga ham hva han ba om.
Og Jabez ba til Israels Gud og sa: Om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område, og la din hånd være med meg og fri meg fra det onde, så jeg ikke blir plaget av det! Og Gud ga ham det han ønsket.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Iaebes called vpon the God of Israel, & sayde: Yf thou wilt blesse me, and increase the borders of my londe, & yf thy hande be with me, & thou delyuer me from euell, yt it trouble me not. And God caused it for to come that he axed.
And Iabez called on the God of Israel, saying, If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and if thine hand be with me, and thou wilt cause me to be deliuered from euill, that I be not hurt; God graunted the thing that he asked.
And Iabes called on the God of Israel, saying: If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and shalt let thyne hande be with me, and wilt kepe me from euyll that it hurt me not. And God graunted him his desire.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep [me] from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow! God granted him that which he requested.
And Jabez calleth to the God of Israel, saying, `If blessing Thou dost bless me, then Thou hast made great my border, and Thy hand hath been with me, and Thou hast kept `me' from evil -- not to grieve me;' and God bringeth in that which he asked.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez made a prayer to the God of Israel, saying, If only you would truly give me a blessing, and make wider the limits of my land, and let your hand be with me, and keep me from evil, so that I may not be troubled by it! And God gave him his desire.
Jabez called on the God of Israel, saying, "Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow!" God granted him that which he requested.
Jabez called out to the God of Israel,“If only you would greatly bless me and expand my territory! May your hand be with me! Keep me from harm so I might not endure pain!” God answered his prayer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jabes var mer æret enn sine brødre. Hans mor kalte ham Jabes og sa: 'Fordi jeg fødte ham med sorg.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
10Har du ikke beskyttet ham og hans hus og alt han eier? Du har velsignet verkene av hans hender, og hans eiendom har økt seg i landet.
11Men rek nå ut din hånd og rør ved alt han eier, og han vil sikkert forbanne deg rett i ansiktet.'
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
8Om bare min bønn kunne bli oppfylt, og Gud gi meg mitt ønske!
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
8Når Herren din Gud utvider ditt landområde slik han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet han lovet å gi til dine fedre,
23På den tiden bønnfalt jeg Herren og sa:
8Herren skal befale velsignelsen være med deg i dine lager og i alt du setter din hånd til, og han skal velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg.
6Lovet være Herren, for han har hørt min bønns røst.
4Kongen spurte meg: Hva er det du ønsker? Da ba jeg til himmelens Gud.
1For korlederen, med strengespill. En salme av David.
17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
11Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere og velsigne dere, som han har lovet dere.
11Velsign, Herre, hans styrke, og godtatte hans henders verk. Knus skuldrene på hans motstandere og de som hater ham, så de ikke reiser seg.
11Gud svarte Salomo: «Fordi dette ligger i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, eiendeler eller ære, ei heller om hevn over dine fiender, heller ikke om langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap for å dømme mitt folk som jeg har satt deg over,
4Fra ørkenen og dette Libanon, like til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til Det store havet mot vest, skal være deres grense.
29Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
17Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
25La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellet og Libanon.
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
16engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene. Må mitt navn kalles over dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet."
32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
3Måtte Gud Den Allmektige velsigne deg, gi deg mange etterkommere så du blir til et stort folkeslag.
4Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere, så du får eie landet hvor du nå bor som fremmed, det Gud ga til Abraham.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
8Be meg, så vil jeg gi deg folkene som din arv og jordens ender som din eiendom.
4Joahas bønnfalt Herren, og Herren lyttet til ham, for Han så hvordan Israel ble undertrykt av Arams konge.