1 Kongebok 13:4

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • KJV 1769 norsk

    Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:11 : 11 Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da fienden kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå denne folkemengden med blindhet.' Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt om. 19 Elisja sa til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Og han førte dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
  • 2 Krøn 16:10 : 10 Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel fordi han var harm på ham for dette. Asa undertrykte også noen av folket på den tiden.
  • 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joash, kongens sønn.' 26 'Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.' 27 Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
  • 2 Krøn 25:15-16 : 15 Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?" 16 Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
  • Sal 105:15 : 15 Rør ikke mine salvede, gjør ikke vondt med mine profeter.
  • Jer 20:2-6 : 2 Da slo Pashhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten i Herrens hus. 3 Dagen etter hentet Pashhur Jeremia ut av gapestokken, og Jeremia sa til ham: «Herren har ikke kalt deg Pashhur, men Frykt fra alle kanter.» 4 For så sier Herren: «Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Jeg skal gi hele Juda i Babels konges hånd. Han skal føre dem bort til Babel og slå dem med sverd.» 5 «Jeg gir byen all dens rikdom, alle dens skatter, ja, alle Juda kongers skatter, i deres fienders hender. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babel.» 6 Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal bli ført i fangenskap. Du skal komme til Babel, dø der og bli begravet der, både du og alle dine venner som du har profetert løgn for.»
  • Jer 26:8-9 : 8 Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli ødelagt uten innbyggere? Hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus. 10 Da høvdingene i Juda hørte disse ordene, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten til Herrens hus. 11 Prestene og profetene sa til høvdingene og til hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
  • Jer 26:20-23 : 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaia fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord. 21 Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt. 22 Kongen Jehoiakim sendte menn til Egypt: Elnatan, sønn av Akbor, og noen andre menn dro med ham til Egypt. 23 De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jehoiakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans blant gravene til folket.
  • Jer 38:4-6 : 4 Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.» 5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.» 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i Malkia, kongesønnens brønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
  • Amos 7:10-17 : 10 Amasja presten i Betel sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har skoleringsopp mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle hans ord.' 11 For slik sier Amos: 'Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal sikkert føres bort i eksil fra sitt land.' 12 Og Amasja sa til Amos: 'Seer, dra av sted, fly til Juda-landet og lev der, og profeter der.' 13 Men i Betel skal du ikke lenger profetere, for det er kongens helligdom, og det er rikets tempel.' 14 Da svarte Amos og sa til Amasja: 'Jeg er ikke profet, heller ikke en profets sønn, men jeg er en gjeter og plukker morbærfiken.' 15 Men Herren tok meg bort fra sauene og sa til meg: 'Gå, profeter til mitt folk Israel.' 16 Så hør nå Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.' 17 Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5Alteret revnet, og asken fra alteret ble spredd, slik som tegnet var som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.

    6Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.

  • 77%

    1Og se, en gudsmann kom fra Juda med et ord fra Herren til Betel. Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.

    2Han ropte ut mot alteret etter Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia, og på deg skal han ofre offerstedsprestene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal bli brent på deg.'

    3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres.'

  • 71%

    6Herren sa videre til ham: "Stikk hånden din inn i brystklaffen din." Så stakk han sin hånd inn i brystklaffen, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.

    7Deretter sa han: "Stikk hånden din tilbake i brystklaffen." Han stakk hånden tilbake i brystklaffen, og da han trakk den ut igjen, var den blitt som resten av huden hans.

  • 7Elisja sa: 'Ta det opp!' Mannen rakte ut hånden og tok det.

  • 15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.

  • 16Elisja sa til Israels konge: 'Legg hånden din på buen.' Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.

  • 15Kongen rev ned alteret i Betel; hele offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist og som hadde ført Israel til synd, ødela han totalt, knuste til støv og brente Ashera-staven.

  • 14Herren skal også oppreise en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams ætt. Dette skal skje allerede nå.

  • 7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg som fyrste over mitt folk Israel.'

  • 15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.

  • 8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.

  • 15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.

  • 68%

    3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:

    4Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.

  • 17Så spurte han: "Hva er det minnesmerket jeg ser der?" Byens menn svarte: "Det er graven til mannen fra Gud som kom fra Juda og forkynte om det du har gjort med alteret i Betel."

  • 10Derfor vil jeg sende ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utslette hver mannlig etterkommer i Israel, fange og fri, og jeg vil feie det bort som man feier bort møkk til det er rent.

  • 17Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.

  • 21Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.

  • 28Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så at han var arbeidsom, satte han ham over all tvangsarbeidet til Josefs hus.

  • 14Den dagen jeg straffer Israels overtredelser, vil jeg også straffe altrene i Betel, og alterets horn skal bli brutt av og falle til jorden.

  • 68%

    2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette mens han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo, vendte han tilbake fra Egypt.

    3De sendte bud på ham, og Jeroboam kom sammen med hele Israel for å tale til Rehabeam, og sa til ham:

  • 20Jeroboam klarte ikke å oppnå styrke igjen i Abijas dager. Herren slo ham, og han døde.

  • 68%

    2Da Jeroboam, sønn av Nebat, fikk høre dette - han var fremdeles i Egypt, for der hadde han flyktet fra kong Salomo - bodde han i Egypt.

    3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:

  • 4Abija reiste seg opp på Sjemajims fjell i Efraims fjellområde og ropte: 'Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 68%

    26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.

    27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."

  • 26Jeroboam, sønn av Nebat, en efraimitt fra Sereda, enken Serujas sønn, Salomos tjener, løftet også hånden mot kongen.

  • 67%

    16Han vil gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, fordi han syndet og førte Israel til å synde.

    17Jeroboams kone reiste seg og dro tilbake til Tirsa. Da hun gikk over dørstokken til huset, døde gutten.

  • 27Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.

  • 11Det bodde en gammel profet i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel, og ordene han hadde talt til kongen, fortalte de deres far også.

  • 30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet og fått Israel til å synde, og fordi han hadde krenket Herren, Israels Gud.

  • 4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun dro til Sjilo og kom til Akias hus. Akia kunne ikke se, for han var blitt blind på grunn av alderdom.

  • 12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.

  • 14Levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.

  • 31Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker til deg, for så sier Herren, Israels Gud: «Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.

  • 5Herren slo kongen slik at han ble spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for seg selv, mens Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for palasset og dømte folkets anliggender.

  • 10Amasja presten i Betel sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har skoleringsopp mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle hans ord.'

  • 4"Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle innbyggerne i Jerusalem. Jeg vil utrydde Ba'al-restene på dette stedet og navnet på de falske prestene sammen med de sanne prestene.