1 Kongebok 19:12
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
Og etter jordskjelvet kom det en ild; men HERREN var ikke i ilden; og etter ilden kom en stille, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet fulgte ild, men Herren var ikke i ilden; og etter ilden hørtes en stille, forsiktig hvisken.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
After the earthquake came a fire, but the LORD was not in the fire. And after the fire came a gentle whisper.
Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
Og efter det Jordskjælv (kom) en Ild, Herren var ikke i Ilden; men efter Ilden (kom der) en stille sagte Lyd.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire. And after the fire a still small voice.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
And after the earth quake there came a fyre, but the LORDE was not in the fyre. And after the fyre came there a styll softe hyssinge.
And after the earthquake came fire: but the Lorde was not in the fire: and after the fire came a still and soft voyce.
And after the earthquake came fire, but the Lorde was not in the fire: And after the fire, came a small still voyce.
And after the earthquake a fire; [but] the LORD [was] not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the shaking a fire: -- not in the fire `is' Jehovah; and after the fire a voice still small;
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
And after the earth-shock a fire, but the Lord was not in the fire. And after the fire, the sound of a soft breath.
After the earthquake a fire passed; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
After the earthquake, there was a fire, but the LORD was not in the fire. After the fire, there was a soft whisper.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
11Da sa Herren: "Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt." Da gikk Herren forbi, og en sterk, kraftig vind som sprengte fjell og knuste klipper gikk foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
7Herrens røst skjærer ildflammer.
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
36Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
39Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
1Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
6Fra Herren, hærskarenes Gud, skal du straffes med torden og jordskjelv og et sterkt lys, med storm, uvær og ildsprutende flammer.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
8Herrens ord kom til ham og sa:
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
24Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt, det du sier.
25Elia sa til Baals profeter: Velg den ene oksen og gjør klar først, siden dere er mange. Påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
44Den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned så ikke regnet stopper deg.
45I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
1Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
14Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:
6Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
3Vår Gud kommer, og han tier ikke. En fortærende ild går foran ham, og en mektig storm omgir ham.
13Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.
33Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
4Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
7I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
9Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
23Da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet stod i flammer, kom dere til meg, alle lederne for deres stammer og deres eldste.
20Men Herren er i sitt hellige tempel. Still for ham, hele jorden.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, ut fra ilden.
19da en sterk vind kom fra ørkenen og traff husets fire hjørner. Det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.