Jesaja 6:4
Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk.
Dørpostene og tersklene ristet av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene skalv av lyden fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
The foundations of the thresholds shook at the sound of the voices of those who called, and the temple was filled with smoke.
Dørstolpene rystet i innkallingenes rop, og huset ble fylt av røyk.
Og Dørposterne med Dørtærsklerne rystede af den Raabendes Røst, og Huset blev fuldt af Røg.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk.
And the posts of the door were shaken at the voice of the one who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørtreskelens fundamenter rystet ved ropet fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Yee the geastes and dorechekes moued at their crienge, and the house was ful of smoke.
And the lintles of the doore cheekes moued at the voyce of him that cryed, and the house was filled with smoke.
And the lintels of the doore checkes moued at his crying, and the house was full of smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the thresholds are moved by the voice of him who is calling, and the house is full of smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the bases of the door-pillars were shaking at the sound of his cry, and the house was full of smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
The sound of their voices shook the door frames, and the temple was filled with smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og kanten av kappen hans fylte tempelet.
2Serafer stod over ham, hver hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet."
5Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
6Da fløy en av serafene til meg, og i hånden hadde han en glødende stein som han hadde tatt fra alteret med en tang.
7Han rørte ved min munn og sa: "Se, denne har berørt dine lepper; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet."
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"
2Og han sa til mannen som var kledd i lin, og sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med glødende kull mellom kjerubene og spre dem over byen. Og han gikk inn mens jeg så på.
3Og kjerubene stod på høyre side av huset da mannen kom inn, og skyen fylte den indre gården.
4Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben over dørterskelen til huset, og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
11For Herren gir befaling, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset i splinter.
18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
10Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå der og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
8Da skalv og ristet jorden, himmelens grunnvoller beveget seg, de ristet fordi han var harm.
9Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
5Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
4Så førte han meg gjennom nordporten til forsiden av huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
7I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
8Da skalv og rystet jorden, fjellene skaket, for han var harm.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og Han sa: "Slå til søylehodene så tersklene skaker, og kapp dem alle av på hodene. Og de som er igjen, skal jeg drepe med sverdet. Ingen av dem skal klare å flykte, og ingen skal slippe unna."
3Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
18Herrens herlighet flyttet seg fra dørterskelen til huset og stilte seg over kjerubene.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
32Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
12Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
13Det var lyden av vingene til skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en stor storm.
18Den som flykter fra lyden av frykt, skal falle i gruven, og den som klatrer ut av gruven, skal bli fanget i fellen. For himmelens vinduer er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19Jorden er fullstendig brutt sammen, jorden er helt splittet, jorden vakler voldsomt.
1Også av dette skjelver hjertet mitt og hopper fra sitt sted.
15En ånd passerte foran mitt ansikt, og hårene på min kropp reiste seg.
4Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med ild som lyste, og rundt om den var en stråleglans. Fra midten av skyen, som midt i en ild, var det noe som liknet på glødende metall.
5Ut fra den kom det en skikkelse med fire levende vesener, og dette var deres utseende: De hadde en menneskelig form.
6Fra Herren, hærskarenes Gud, skal du straffes med torden og jordskjelv og et sterkt lys, med storm, uvær og ildsprutende flammer.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, alle høydene ristet.
7Herrens røst skjærer ildflammer.
6Gud er i dens midte, den skal ikke falle; Gud vil hjelpe den ved morgengry.
5Da skal Herren skape over hele Sions berg og dens forsamlinger en sky om dagen og røyken og glimtet av flammende ild om natten. For over all herligheten skal det være et dekke.