1 Samuelsbok 21:13
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen i Gat.
David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret sin oppførsel for deres øyne, lot som om han var gal i deres hender, laget merker på dørene til porten og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
David took these words to heart and was very afraid of Achish king of Gath.
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
Derfor forvendte han sin Sands for deres Øine og lod, som han var gal under deres Hænder, og tegnede paa Portens Døre, og lod sin Fraade skyde ned paa sit Skjæg.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
And he changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scribbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret sin oppførsel foran dem og later som han er gal mens han er i deres hender. Han risset i portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget.
Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret oppførselen sin foran dem, og lot som om han var gal, mens han dunket på dørene til byen og lot spytt renne nedover haken.
and altered his countenaunce before them, and shewed himselfe as he had bene madd in their handes, and stackered towarde the dores of the gate, and his slauerynges ranne downe his beerd.
And hee changed his behauiour before them, and fayned him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettel fall downe vpon his beard.
And he chaunged his speache before them, and fained him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettell fall downe vpon his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
He changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
and changeth his behaviour before their eyes, and feigneth himself mad in their hand, and scribbleth on the doors of the gate, and letteth down his spittle unto his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
So changing his behaviour before them, he made it seem as if he was off his head, hammering on the doors of the town, and letting the water from his mouth go down his chin.
He changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
He altered his behavior in their presence. Since he was in their power, he pretended to be insane, making marks on the doors of the gate and letting his saliva run down his beard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han endret sin oppførsel under dem og lot som han var gal blant dem. Han skrapte på dørene til porten og lot spyttet renne ned i skjegget.
15Da sa Akisj til sine tjenere: "Se, dere ser at mannen er gal! Hvorfor har dere brakt ham til meg?
10Presten svarte: "Her er Goliats, filisterens, sverd, han som du beseiret i Ela-dalen. Det er pakket inn i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så gjør det, for det finnes ikke noe annet her." David sa: "Det finnes ikke maken til det, gi det til meg."
11David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
12Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
12Akisj stolte på David og sa: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk i Israel, og han vil være min slave for alltid.'
14David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
2David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
30Så vendte han seg fra ham til en annen og gjentok samme spørsmål. Folket svarte ham som før.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
13Så gikk David og hans menn videre på veien. Simei gikk ved siden av ham på fjellryggen, forbannet, kastet stein ved hans side, og kastet støv.
5Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av deres klær ved midten, opp til hoftene, og sendte dem av sted.
5Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for mennene var dypt skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake."
3Da sa lederne blant filisterne: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte dem: 'Dette er jo David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, eller til og med mange år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg og til i dag.'
4Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
37Deretter møtte han en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham og såret ham.
38Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
1På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne sine revet og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David bøyde seg unna Sauls angrep, og spydet traff veggen. David rømte og unnslapp den natten.
5Kong David kom til Bahurim, og se, der kom en mann fra Sauls slekt ved navn Simei, sønn av Gera. Han gikk og forbannet dem mens han kom.
35gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.
8David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.
11Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.
18Som en gal mann som skyter med glødende piler, piler og død,
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
1Han sto opp og dro, mens Jonatan kom til byen.
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.
23Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
39Men etter tre år rømte to av Sjim'is tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. Det ble sagt til Sjim'i: «Se, dine tjenere er i Gat.»
7Saul fikk høre at David var i Ke'ila, og han sa: «Gud har utlevert ham til meg, for han har stengt seg inne i en by med porter og bommer.»
9Akkurat da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, forvandlet Gud hans hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
11Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.
14Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
42Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.