1 Samuelsbok 30:19
Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, eller tyvegodset, alt som var blitt tatt fra dem. David brakte alt tilbake.
Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, eller tyvegodset, alt som var blitt tatt fra dem. David brakte alt tilbake.
Det manglet dem ikke noe, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe av det de hadde tatt. David tok alt tilbake.
Det manglet dem ikke noe, verken smått eller stort, sønner eller døtre, eller noe av byttet – alt det de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, heller ikke noe av byttet—alt som de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
Ingenting manglet for dem, verken smått eller stort, sønner eller døtre, bytte eller noe annet som de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
Det manglet ingenting hos dem, verken smått eller stort, sønner eller døtre, bytte eller noe som de hadde tatt fra dem; David brakte tilbake alt.
Og det manglet ikke noe for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David fikk tilbake alt.
Ingen manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, verken byttet eller alt det de hadde tatt med seg. David hentet alt tilbake.
Ingenting manglet for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe som helst de hadde tatt; David berget alt.
Det manglet ingenting for dem, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt med seg: David gjenvant alt.
Ingenting manglet for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe som helst de hadde tatt; David berget alt.
Ingen ting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller hva de ellers hadde tatt. David bragte alt tilbake.
Nothing was missing, whether young or old, son or daughter, or anything else they had taken. David brought everything back.
Det manglet ingen, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt for seg. David brakte alt tilbake.
Og der var Ingen borte af dem, hverken Liden eller Stor, hverken Sønner eller Døttre, eller af Rovet eller af alt det, som de havde taget med sig; David førte det altsammen tilbage.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor any thing that they had taken to them: David recovered all.
Det manglet ingenting for dem, hverken små eller store, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe av det de hadde tatt. David reddet alt.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken from them: David recovered all.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor any thing that they had taken to them: David recovered all.
Det manglet ingenting, verken stort eller smått, verken sønner eller døtre, heller ikke byttet eller noe som de hadde tatt fra dem: David førte alt tilbake.
Ikke noe manglet dem, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt; David brakte alt tilbake.
Det manglet ingenting, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David tok alt tilbake.
Det manglet ingenting, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre, eller noe av byttet som de hadde tatt. Alt fikk David tilbake.
& there myssed nothinge, nether small ner greate, nether sonnes ner doughters, ner spoyles: and what so euer they had taken, Dauid broughte all agayne.
And they lacked nothing, small or great, sonne or daughter, or of the spoyle of all that they had taken away: Dauid recouered them all.
So that there was nothing lacking to them, small or great, sonne or daughter, or of the spoyle of all that they had taken away, Dauid recouered them all.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor any [thing] that they had taken to them: David recovered all.
There was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken to them: David brought back all.
And there hath not lacked to them `anything', from small unto great, and unto sons and daughters, and from the spoil, even unto all that they had taken to themselves, the whole hath David brought back,
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken to them: David brought back all.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken to them: David brought back all.
There was no loss of anything, small or great, sons or daughters or goods or anything which they had taken away: David got it all back.
There was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken to them. David brought back all.
There was nothing missing, whether small or great. He retrieved sons and daughters, the plunder, and everything else they had taken. David brought everything back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han ledet dem ned, og se, de var spredt omkring på hele området, og de spiste, drakk og festet over den store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.
17David slo dem fra skumringen og helt til kvelden neste dag, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
18David berget alt det amalekittene hadde tatt, også sine to koner.
20David tok alt småfeet og storfeet, og de drev dem foran den øvrige buskapen og sa: "Dette er Davids bytte."
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
22Men alle de onde og verdiløse menn blant dem som hadde vært med David, sa: "Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, bortsett fra hver manns kone og barn, og la dem dra sin vei."
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
1På den tredje dagen etter at David og hans menn kom til Siklag, hadde amalekittene angrepet Negev og Siklag. De hadde slått Siklag og brent byen med ild.
2De hadde tatt kvinnene og alle som var der til fange, både små og store. Ingen ble drept, men de ble ført bort, og amalekittene dro sin vei.
3Da David og hans menn kom til byen, så de at den var brent med ild, og at deres kvinner, sønner og døtre var bortført.
4David og folket som var med ham, tok til å gråte høyt, helt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
9David slo landet og etterlot ikke noen levende, verken mann eller kvinne. Han tok bort både sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake for å komme til Akisj.
8David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
9David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham. Da de kom til Besorbekken, ble de som var for slitne, igjen der.
21David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.
53Israels barn kom tilbake etter å ha jaget filisterne, og plyndret deres leir.
28De tok deres sauer, kveg, esler, alt som var i byen, og det som var på marken.
29All formue, alle barn og kvinner tok de som bytte, og alt som var i husene.
11De tok alle bytte, både av mennesker og dyr.
16Abram gjenvant alt godset og brakte også tilbake Lot, sin slektning, med hans eiendeler, sammen med kvinnene og de andre folkene.
48Han var modig og slo amalekittene. Han reddet Israel fra dem som plundret dem.
29Så samlet David hele folket, dro til Rabba, kjempet mot byen og inntok den.
30Han tok kronen av hodet til deres konge - den veide en talent gull med edelsteiner - og den ble satt på Davids hode. Han hentet ut byens plyndring, en stor mengde.
12fra Aram og Moab, fra ammonittene, fra filistrene, fra amalekittene og fra krigsbyttet til Hadad-ezer, Rehobs sønn, kongen av Soba.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
8Igjen brøt krigen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.
7David tok de gylne skjoldene fra mennene til Hadadeser og førte dem til Jerusalem.
5David dro da med sine menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og gjorde et stort angrep. Slik befridde David innbyggerne i Ke'ila.
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, hans venner, og sa: "Her er en gave til dere fra Herrens fienders bytte."
12David gikk og hentet knoklene til Saul og til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp dagen da filisterne slo Saul ved Gilboa.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
3Jeg vil få alt folket til å vende tilbake til deg, slik som en mann som du søker. Da vil hele folket være i fred.
9Israelittene tok kvinnene i Midjan til fange sammen med barna, og de røvet all deres buskap, all deres eiendom, og alt det som ble funnet.
7David tok de gylne skjoldene som tilhørte Hadad-ezers tjenere og brakte dem til Jerusalem.
22David og alt folket som var med ham, stod opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var det ikke én som ikke hadde krysset elven.
2David tok kronen fra hodet på deres konge, og den viste seg å veie en talent av gull, og det satt en verdifull stein i den. Denne kronen ble satt på Davids hode, og han tok med seg meget bytte fra byen.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte på de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
21De tok deres buskap, kamelene deres, 50 000, sauene deres, 250 000, esler 2 000, og 100 000 mennesker.
4De svarte: "Du har ikke undertrykt oss, ikke bedradd oss, og ikke tatt noe fra noen.
8Israels sønner tok to hundre tusen kvinner, barn og jenter fra sine brødre som fanger, og de tok også mye bytte fra dem som de førte til Samaria.
14Men kvinnene, barna, dyrene og alt i byen som er bytte, kan du ta for deg selv. Du kan nyte byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
15Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
19Da Hadadezers tjenere så at de hadde blitt beseiret foran Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
11Kong David innviet også disse gavene til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra alle nasjonene – Edom, Moab, ammonittene, filisterne og amalekittene.
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
22Men dette folket er ranet og plyndret, de er fanget i hull, gjemt i fangehull. De er blitt til rov, uten noen som redder, plyndret, uten noen som sier: 'Gi det tilbake!'.