Daniel 8:15
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å få forståelse, sto det foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, søkte jeg å forstå den, og se, en som så ut som en mann stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
Mens jeg, Daniel, så på synet, forsøkte jeg å forstå det, og se, det sto foran meg en skikkelse som liknet en mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.
Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
While I, Daniel, was watching the vision and trying to understand it, there stood before me one who looked like a man.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
Og det skede, der jeg, Daniel, jeg saae samme Syn, da søgte jeg at forstaae det, og see, der stod for mig som en Mands Skikkelse.
And it came to pass, when I, even I niel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then behold, there stood before me one having the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
Mens jeg, Daniel, betraktet synet og prøvde å forstå det, la jeg merke til en som så ut som en sterk person som stod foran meg.
Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
Now when I Daniel had sene this vision, and sought for the vnderstondinge of it: beholde, there stode before me a thinge like vnto a man.
Nowe when I Daniel had seene the vision, and sought for the meaning, beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
Now when I Daniel had seene this vision, and sought for the vnderstanding of it: beholde, there stoode before me like the similitude of a man.
¶ And it came to pass, when I, [even] I Daniel, had seen the vision, and sought for the meaning, then, behold, there stood before me as the appearance of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
`And it cometh to pass in my seeing -- I, Daniel -- the vision, that I require understanding, and lo, standing over-against me `is' as the appearance of a mighty one.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came to pass, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and, behold, there stood before me as the appearance of a man.
And it came about that when I, Daniel, had seen this vision, I had a desire for the sense of it to be unfolded; and I saw one before me in the form of a man.
It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and behold, there stood before me as the appearance of a man.
An Angel Interprets Daniel’s Vision While I, Daniel, was watching the vision, I sought to understand it. Now one who appeared to be a man was standing before me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"
17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."
18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
19Han sa: "Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal hende i endens vredens tid, for det gjelder en bestemt ende.
15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten av alt dette. Så talte han til meg og gjorde meg kjent med tydningen på sakene.
1I det tredje året av kong Belsasars regjering viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.
2Jeg så i synet, og mens jeg så, befant jeg meg i byen Susa, i festningen i provinsen Elam. Jeg så i synet at jeg var ved elven Ulai.
3Jeg løftet mine øyne og så, og se, ved elven sto det en vær med to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram til sist.
13Deretter hørte jeg en hellig som talte, og en annen hellig sa til den som talte: "Hvor lenge skal synet om det daglige offeret gjelde, og om overtredelsen som fører til ødeleggelse, når helligdommen og hæren blir tråkket ned?"
14Han sa til meg: "To tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.
6Hans kropp var som krystall, ansiktet strålte som lyn, øynene som ildfakler, armene og føttene lignet brun kobber, og lyden av stemmen hans var som lyden av en folkemengde.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.
11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
21mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han ga meg innsikt og talte til meg og sa: Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg klarsyn og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom et ord ut, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
26Synet om kveldene og morgnene som ble nevnt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det angår mange dager fram i tiden.
27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
8Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?
9Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet inntil endens tid.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."
15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
13I mine nattlige syner så jeg: Se, med skyene av himmelen kom en som lignet en menneskesønn, og han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
5Da så jeg, Daniel, og se, det sto to andre der, den ene på denne bredden av elven og den andre på den andre bredden av elven.
1I det tredje året av Koresh, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshassar. Ordet var sant, og det handlet om en stor krig. Daniel forsto ordet og fikk innsikt gjennom synet.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
18Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.
8Mens jeg betraktet hornene, se, da steg det opp et annet lite horn mellom dem, og tre av de tidligere hornene ble revet opp med roten for å gi plass til det hornet. Dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: "Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen."
16Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens skikkelse; det var en form foran mine øyne. Det var stille, og så hørte jeg en stemme:
28Hittil er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble svært urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt bleknet, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
13La hans hjerte forvandles fra et menneskes, og la dyrets hjerte bli gitt til ham, og la syv tider gå over ham.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne gi tolkningen til kongen.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
2Daniel begynte å tale: Jeg så i min nattlige syn, og se: De fire himmelvindene rev og slet i det store havet.
5Mens jeg tenkte på dette, se, da kom en bukk fra vest over hele jordens overflate uten å røre bakken. Bukken hadde et fremtredende horn mellom øynene.
1Engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
3Da Han førte meg dit, så jeg en mann der som så ut som om han var laget av bronse, med en målesnor av lin og en målestav i hånden, og han sto ved porten.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.