Daniel 9:21
mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han jeg hadde sett i synet tidligere, flygende i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.
while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen in the vision earlier, came to me in swift flight at the time of the evening sacrifice.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, der jeg endnu talede i Bønnen, da kom den Mand Gabriel, hvilken jeg havde seet tilforn i et Syn, hasteligen flyvende, (og) rørte ved mig ved Aftens Madoffers Tid.
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
Yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me at the time of the evening offering.
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom en engel, Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i et syn, raskt til meg på den tid offeret bringes om kvelden.
ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå ba, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i syne ved begynnelsen da jeg var utmattet, og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.
yee whyle I was yet speakinge in my prayer, beholde, the ma Gabriel (whom I had sene afore in the vision) came flyenge to me, and touched me aboute ye offeringe tyme in the euenynge.
Yea, while I was speaking in prayer, euen the man Gabriel, whome I had seene before in the vision, came flying, and touched mee about the time of the euening oblation.
Yea, while I was yet speaking in my prayer, the man Gabriel (whom I had seene afore in the vision) came fleeing, & touched me about the time of the euening oblation:
Yea, whiles I [was] speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yea, while I am speaking in prayer, then that one Gabriel, whom I had seen in vision at the commencement, being caused to fly swiftly, is coming unto me at the time of the evening present.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
Even while I was still in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at first when my weariness was great, put his hand on me about the time of the evening offering.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yes, while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen previously in a vision, was approaching me in my state of extreme weariness, around the time of the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mens jeg ennå talte og ba, bekjente min synd og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herrens, min Guds, hellige fjell,
22Han ga meg innsikt og talte til meg og sa: Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg klarsyn og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom et ord ut, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
13Deretter hørte jeg en hellig som talte, og en annen hellig sa til den som talte: "Hvor lenge skal synet om det daglige offeret gjelde, og om overtredelsen som fører til ødeleggelse, når helligdommen og hæren blir tråkket ned?"
14Han sa til meg: "To tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset."
15Mens jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto der en som så ut som en mann foran meg.
16Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"
17Så kom han nærmere der jeg sto, og når han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid."
18Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
19Han sa: "Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal hende i endens vredens tid, for det gjelder en bestemt ende.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så dette synet. De mennene som var med meg så det ikke, men en stor redsel falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8Så jeg ble alene og så dette store synet. Ingen styrke ble igjen i meg, min skjønnhet ble forandret til avmakt, og jeg hadde ingen styrke igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
10Da rørte en hånd ved meg, og den satte meg opp på mine knær og på håndflatene.
11Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
12Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten av Persia riket stod imot meg i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom meg til hjelp, for jeg ble igjen der hos perserrikets konger.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder for de kommende dager."
15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.
18Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia. Når jeg går bort, vil fyrsten av Grekenland komme.
21Men jeg vil fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Ingen står med meg mot disse, bortsett fra Mikael, din fyrste."
1I det tredje året av kong Belsasars regjering viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.
2Jeg så i synet, og mens jeg så, befant jeg meg i byen Susa, i festningen i provinsen Elam. Jeg så i synet at jeg var ved elven Ulai.
2i det første året av hans regjeringstid, begynte jeg, Daniel, å granske i bøkene. Jeg la merke til tallet på de årene som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia om at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
15Jeg, Daniel, ble sterkt urolig i min ånd innen i meg, og syner i mitt hode skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten av alt dette. Så talte han til meg og gjorde meg kjent med tydningen på sakene.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
10Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
11Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
1I det tredje året av Koresh, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshassar. Ordet var sant, og det handlet om en stor krig. Daniel forsto ordet og fikk innsikt gjennom synet.
2På den tiden sørget jeg, Daniel, i tre uker.
26Synet om kveldene og morgnene som ble nevnt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det angår mange dager fram i tiden.
27Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.
13La hans hjerte forvandles fra et menneskes, og la dyrets hjerte bli gitt til ham, og la syv tider gå over ham.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det ble sett til jordens ender.
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.
13I mine nattlige syner så jeg: Se, med skyene av himmelen kom en som lignet en menneskesønn, og han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
1Engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.
22Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
24Ånden løftet meg opp og førte meg til eksilet i Kaldea, i et syn gitt av Guds ånd, og synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg.