2 Mosebok 33:14
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
and He saith, `My presence doth go, and I have given rest to thee.'
And he said, My presence shall go `with thee', and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da sa Moses til ham: Dersom ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
17Herren sa til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa Moses: La meg få se din herlighet.
19Herren svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt ansikt, og jeg vil rope ut navnet Herren foran deg. Jeg viser nåde mot den jeg vil vise nåde, og miskunn mot den jeg vil vise miskunn.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
12Gud sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
15Se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg."
29Moses sa til Hobab, sønn av Reu’el, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi reiser til det stedet som Herren har sagt han vil gi oss. Bli med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt til Israel.
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
31Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
32Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.
33Så dro de fra Herrens berg tre dagsreiser, og Herrens paktsark drog foran dem i tre dagsreiser for å finne et hvilested for dem.
12Esau sa: 'La oss dra av sted og gå videre, og jeg vil gå foran deg.'
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
3Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
4La litt vann bli hentet, vask deres føtter og hvil under treet.
8Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
21Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en hule i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
14'La herren min gå foran sin tjener, mens jeg kommer forsiktig etter, i det tempo som barna og flokken kan tåle, til jeg kommer til herren min i Seir.'
15Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
3Dra opp til det landet som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp sammen med deg, for du er et sta og halsstarrig folk. Jeg kunne utslette deg underveis.
43Der vil jeg møte Israels barn, og det skal bli hellig ved min herlighet.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og slekt. Jeg skal være med deg."
14Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.
5Ingen skal kunne motstå deg alle dine livsdager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke forlate deg eller svikte deg.
13Og se, Herren sto ovenfor og sa: "Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
12Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
1Herren sa til Moses: Gå herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi til deres etterkommere.
13Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
17Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
40Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
24Herren viste seg for ham den natten og sa: «Jeg er Abrahams Gud, din far. Frykt ikke, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
3Gud sa: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14Dette er mitt hvilested for evig tid; her vil jeg bo, for dette har jeg ønsket.
14Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og til det som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
18De skal lytte til deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.'