2 Mosebok 33:21
Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.
Herren sa: Se, det er et sted nær meg hvor du kan stå på klippen.
Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.
Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen.
Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen.
Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."
Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.
Herren sa: Se, her er et sted ved meg, du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa: «Se, her er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.»
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa videre: «Her er et sted nær meg. Stå på klippen.
Then the LORD said, 'There is a place near Me where you may stand on a rock.'
Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'
Og Herren sagde: See, (her er) et Sted hos mig; og du skal staae paa Klippen.
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and you shall stand upon a rock:
And the LORD said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Herren sa: «Se, det er et sted nær meg, og du skal stå på klippen.
Herren sa: 'Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du kan stå på klippen.
And the Lorde sayde: beholde, there is a place by me, and thou shalt stonde apon a rocke,
And ye LORDE sayde farthermore: beholde, there is a place by me, there shalt thou stode vpon the rocke.
Also the Lord sayd, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand vpon the rocke:
And the Lorde sayd: Beholde, there is a place by me, and thou shalt stande vpon a rocke.
And the LORD said, Behold, [there is] a place by me, and thou shalt stand upon a rock:
Yahweh also said, "Behold, there is a place by me, and you shall stand on the rock.
Jehovah also saith, `Lo, a place `is' by Me, and thou hast stood on the rock,
and Jehovah said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon the rock:
And Jehovah said, Behold, there is a place by me, and thou shalt stand upon the rock:
And the Lord said, See, there is a place near me, and you may take your place on the rock:
Yahweh also said, "Behold, there is a place by me, and you shall stand on the rock.
The LORD said,“Here is a place by me; you will station yourself on a rock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en hule i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
20Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
6Se, jeg vil stå der foran deg på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik foran Israels eldste.
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.
5Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
6Gud sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.
2Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.
3Ingen andre skal komme opp sammen med deg. Ingen må engang vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke sauer eller kveg skal beite i nærheten av fjellet.'
5Herren steg ned i skyen, sto der sammen med ham og utropte Herrens navn.
11Da sa Herren: "Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt." Da gikk Herren forbi, og en sterk, kraftig vind som sprengte fjell og knuste klipper gikk foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
5For han vil skjule meg i sin hytte på den onde dagen, han vil skjule meg under sitt tabernakels dekke, han vil løfte meg opp på en klippe.
7Herren talte til Moses og sa:
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
17Herren sa til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa Moses: La meg få se din herlighet.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne hans ord til dere, for dere var redde for ilden og ville ikke stige opp på fjellet. Dette sa han:
2Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme. Fri meg ut i din rettferdighet.
3Vend ditt øre til meg, frels meg snart! Bli for meg en klippeborg, et tilfluktssted for å redde meg.
3Vær for meg en klippeborg hvor jeg alltid kan komme inn. Du har befalt min frelse, for du er min klippe og min festning.
21For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.
15Selv i deres alderdom skal de fortsatt bære frukt, de skal være kraftige og friske.
12Herren sa til Moses: Stig opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet for å undervise dem.
3Hvem kan stige opp på Herrens fjell? Hvem kan stå på hans hellige sted?
17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.
32Hvem er Gud foruten Herren? Hvem er en klippe, utenom vår Gud?
7Jeg sa i min trygghet: 'Aldri skal jeg rokkes.'
31Men du, stå her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og lovene som du skal lære dem, så de kan gjøre etter dem i det landet som jeg gir dem til eiendom.
12Gud sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
24En alter av jord skal du lage for meg, og du skal bringe dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe, på det. Overalt hvor jeg lar mitt navn nevnes, vil jeg komme til deg og velsigne deg.
16han skal bo på høye steder, hans festninger skal være fjellborger, hans brød blir gitt og hans vann er sikkert.
21Folket holdt seg på avstand, mens Moses nærmet seg mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.
13Og se, Herren sto ovenfor og sa: "Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
16'Hva gjør du her, og hvem har du her, siden du har hogd ut en grav her for deg selv, som hogger ut en grav i høyden og som hugger en bolig i klippen?'
9Med sin hånd rører han fjellet opp, og snur fjellene fra roten.
8Moses svarte dem: Vent så skal jeg høre hva Herren befaler om dere.
21Han så kenittene og tok til orde: «Din bolig er sterk, og ditt rede er satt på klippen.
1Hør til meg, dere som jakter etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen dere ble hugget ut av, og til hulen dere ble gravd fra.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
50Herren talte til Moses på Moabs flatland ved Jeriko, ved elven Jordan, og sa:
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
47Herren lever! Velsignet være min klippe, opphøyet være Gud, min frelses klippe!
22Der vil jeg møte deg og tale med deg fra soningslokket, mellom de to kjerubene på vitnearken, om alt jeg befaler deg til Israels barn.