1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And the voice of the Lord God came to the man, saying, Where are you?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, kjent med godt og ondt."
6Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget belter til seg selv.
8Så hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen når det blåste svalt i dagen, og mannen og hans hustru gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
10Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen forførte meg, og jeg spiste."
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
20Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
23så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber og det flammende sverdet som svinger rundt for å vokte veien til livets tre.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og bevare den.
16Herren Gud gav mennesket denne befaling: «Du kan fritt spise av hvert tre i hagen,
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot hvert tre vokse opp av jorden, tre som er behagelig å se på og godt å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og vondt.
1Slangen var det klokeste av alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"
2Kvinnen svarte slangen: "Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,
3men Gud har sagt om frukten fra treet som står midt i hagen: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre det, for da vil dere dø.'"
9Da sa Herren til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Han svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?'
10Herren sa: 'Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.'
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.
7Herren sa til Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.'
25Begge var nakne, både mannen og hans kvinne, og de skammet seg ikke.
19Herren Gud formet av jorden alt markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Han svarte: "Her er jeg!"
14Se, du har drevet meg bort fra markens ansikt i dag, og jeg skal skjule meg for ditt åsyn. Jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og den som finner meg vil drepe meg.
2Og Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
17Og Herren sa: 'Skulle jeg skjule for Abraham det jeg akter å gjøre?'
15Mens Josef vandret omkring på marken, fant en mann ham, og mannen spurte: "Hva leter du etter?"
6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor ser du ned?
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
33Om jeg har skjult mine overtredelser som folk pleier å gjøre, og gjemt min skyld i mitt hjerte,
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han et av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt.
1Dette er boken om Adams slekt: Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
23Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
16Kain gikk bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
8Herren kalte Samuel igjen, for tredje gang. Han sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forsto Eli at det var Herren som kalte på gutten.
2Den tåpelige sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud. De har fordervet seg selv, gjort avskyelige handlinger; ingen gjør godt.
10Da kom Herren og stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."