Jesaja 37:23
Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høynet dine øyne? Mot Israels Hellige!
«Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
«Mot hvem har du irettesatt og vanhelliget? Mot hvem har du løftet opp din røst og løftet dine øyne? Det har du gjort mot Israels Hellige.»
«Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
Whom have you reproached and blasphemed? Against whom have you raised your voice and lifted your eyes in pride? Against the Holy One of Israel!
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.
Hvem haver du bespottet og forhaanet? og imod hvem opløftede du Røsten? og du opløftede dine Øine høit imod Israels Hellige.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem er det du har spottet og hånet? Og mot hvem har du løftet din stemme og dine øyne høyt opp? Det er mot Israels Hellige.
Whom have you reproached and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din røst mot og løftet øynene dine mot? Mot Israels Hellige.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du hevet stemmen og løftet dine øyne mot høye? Mot Israels Hellige!
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice, and lifted up thine eyes on high? even against the Holy One of Israel.
But thou Sennacherib, whom hast thou defied or blaspemed? And agaynst who hast thou lifted vp thy voyce, & exalted thy proude lokes? euen agaynst the holy one of Israel.
Whome hast thou railed on and blasphemed? and against whome hast thou exalted thy voyce, & lifted vp thine eyes on hie? euen against the holy one of Israel.
But thou Sennacherib, whom hast thou defied and blasphemed? Agaynst whom hast thou lifted vp thy voyce, and exalted thy proude lokes? euen agaynst the holy one of Israel.
Whom hast thou reproached and blasphemed? and against whom hast thou exalted [thy] voice, and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? and against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Whom hast thou reproached and reviled? And against whom lifted up the voice? Yea, thou dost lift up on high thine eyes Against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? `even' against the Holy One of Israel.
Whom hast thou defied and blasphemed? and against whom hast thou exalted thy voice and lifted up thine eyes on high? [even] against the Holy One of Israel.
Against whom have you said evil and bitter things? and against whom has your voice been loud and your eyes lifted up? even against the Holy One of Israel.
Whom have you defied and blasphemed? Against whom have you exalted your voice and lifted up your eyes on high? Against the Holy One of Israel.
Whom have you taunted and hurled insults at? At whom have you shouted and looked so arrogantly? At the Holy One of Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
22«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
23«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
24Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
22er dette ordet som Herren har talt mot ham: 'Jomfru, datter av Sion, forakter og spotter deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
25Hvem vil dere da sammenligne meg med, så jeg skulle være lik ham? sier Den hellige.
12Da skal du vite at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine hånord som du har uttalt mot Israels fjell, der du sier: 'De er lagt øde, og de er gitt oss til føde.'
13Dere talte store ord mot meg med deres munn, og dere overøste meg med deres ord; jeg har hørt det.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
11Ven dere bort fra veien, dra dere bort fra stien, la oss ikke se Israels Hellige lenger.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og stoler på undertrykkelse og vrangvilje, og støtter dere til det,
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
4Om du hever deg høyt som ørnen og setter ditt rede blant stjernene, så vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy i vekst, og toppen nådde inn blant tett løvverk, og ditt hjerte ble stolt over din høyde,
13Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
11På den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort opprør mot Meg; for da vil Jeg fjerne fra deg dine stolte skrytende, og du vil ikke lenger opphøye deg selv på Mitt hellige fjell.
3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg finner ingen ro.
6Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige blant deg!»
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige er vår konge.
51Husk, Herre, hvordan dine tjenere blir hånet, hvordan jeg bærer i mitt bryst hånen fra mange folk,
7Så sier Herren, den Hellige i Israel, deres forløser, til ham som er foraktet av menneskene, til ham som er avskydde av folket, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal kaste seg ned, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen dekker mitt ansikt,
15For så sier den Høye og Opphøyede, som troner for evig, og hvis navn er hellig: 'Jeg bor i det høye og hellige, men også hos dem som har en sønderknust og ydmyk ånd, for å gi liv til de sønderknustes ånd og gi liv til hjertene til de nedbøyde.'
1Hvordan har Herren, i sin vrede, overskygget datteren Sion! Han har kastet Israels prakt fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg av hele ditt hjerte over Israels land,
31Se, jeg er imot deg, du stolt, sier Herren Gud hærskarenes Gud, for din dag er kommet da jeg skal straffe deg.
11Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
8«Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvordan kan jeg fordømme den Herren ikke fordømmer?»
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden sa om dere: 'Ha! De gamle høydene har blitt vår eiendom,'
10Dette skal bli deres lønn for deres stolthet, fordi de vantro spottet og roste seg over Herrens hærskultur.
13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette hånet deres fedre meg ved at de var troløse mot meg.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren er stor også utenfor Israels grenser.'
10Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal fienden forakte ditt navn for alltid?
8Mine helligdommer har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
18Husk dette: fienden har hånet Herren, og et uerfaren folk har foraktet ditt navn.
6Vend tilbake til Ham, dere Israel-barn, som har falt dypt i frafall.
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.
16Din frykt skal forføre deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippekløftene, holder deg høyt oppe. Om du hever ditt rede så høyt som ørnen, skal jeg kaste deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sion-fjellet og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av kongen av Assurs stolthet og hans overmodige blikk.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
28Derfor har jeg vanhelliget de hellige fyrster, og overgitt Jakob til bann og Israel til skjellsord.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom ved din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg lot deg bli et skue for konger.
17Herren har gjort som han hadde planlagt, han har fullført sitt ord som han hadde befalt i gamle dager. Han har rasert og viser ingen nåde. Han har latt fienden glede seg over deg, han har løftet din motstanders horn.
3Løft dine skritt mot de endeløse ruiner; fienden har skadet alt i helligdommen.
4Over hvem gjør dere narre? Hvem åpner dere munn og stikker ut tungen mot? Er dere ikke barn av synd, avkom av løgn?