Malaki 3:13
Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har talt mektige ord mot meg, sier Herren, men dere spør: «Hva har vi sagt mot deg?»
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har brukt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva har vi sagt mot deg?»
Your words against me have been harsh, says the Lord. But you ask, 'What have we spoken against you?
Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Eders Ord ere stærke imod mig, sagde Herren; men I sagde: Hvad talede vi imod dig?
Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken so much against thee?
Dere har vært sterke i ord mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi talt mot deg?
Your words have been harsh against me, says the LORD. Yet you say, 'What have we spoken against you?'.
Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken so much against thee?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: 'Hva har vi talt mot deg?'
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
Deres ord har vært dristige mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Ye speake hard wordes agaynst me, sayeth the LORDE. And yet ye saye: What haue we spoken agaynst the?
Your wordes haue bene stout against me, sayeth the Lorde: yet ye say, What haue we spoken against thee?
Your wordes haue ben stout against me saith the lorde: and you saide, Wherein haue we spoken against thee?
¶ Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken [so much] against thee?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Hard against Me have been your words, Said Jehovah, and ye have said: `What have we spoken against Thee?'
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been strong against me, says the Lord. And still you say, What have we said against you?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Resistance to the Lord through Self-sufficiency“You have criticized me sharply,” says the LORD,“but you ask,‘How have we criticized you?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
17Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: 'Herrens bord er besmittet, og offerets mat er foraktelig.'
13Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
35Slik skal dere si til hverandre, til din neste og din bror: Hva har Herren svart? Og hva har Herren sagt?
36Men nevner ikke mer Herrens byrde, for hver mann kommer til å bruke sine egne ord, og dere har forvrengt Den levende Guds ord, hærskarenes Gud, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg, og hva har Herren sagt?
38Men hvis dere sier: Herrens byrde, så sier Herren følgende: Fordi dere sier dette ord, Herrens byrde, når jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si Herrens byrde,
13Dere talte store ord mot meg med deres munn, og dere overøste meg med deres ord; jeg har hørt det.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Og dere spør: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktelig.'
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, dette: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
7Har dere ikke sett falske syner og talt løgnaktige spådommer når dere sier: Så sier Herren, mens jeg ikke har talt?
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
12Da skal alle folkeslag prise dere salig, for dere skal være et herrlig land, sier Herren, Allhærs Gud.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere spør: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'.
8Kan en menneske røve fra Gud? Likevel røver dere fra meg. Men dere sier: 'Hvordan har vi røvet fra deg?' I tienden og offergavene.
17Jeg slo dere med frost og rust og hagl i alt deres henders arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
13Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
15Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
13Se, jeg er imot deg, du som sitter i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal slå oss, og hvem kan trenge inn i våre tilholdssteder?'
9Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
23Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og høyt hevet dine øyne? Mot Israels Hellige.
11Israels og Judas hus har vært svikefulle imot meg, sier Herren.
12De fornektet Herren og sa: 'Det er ikke han som gjør dette. Ondskap skal ikke komme over oss. Vi skal ikke se sverd og hungersnød.'
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
3Er det noen ende på slik tom prat, eller hva driver deg til å svare på denne måten?
13For du vender din ånd mot Gud og lar ord komme ut av din munn.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Svar meg.
15Hva har dere å si for at dere knuser mitt folk og knuser de fattiges ansikter? Sier Herren Gud Allhærs Gud.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktede og ydmykede for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men favoriserer personer i loven.
22«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
17Som markens voktere omringer de henne, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og talte, men dere hørte ikke, og jeg kalte dere, men dere svarte ikke,
8For Jerusalem har falt og Juda har falt, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, for å trosse hans herlighets øyne.
3Hvorfor regnes vi som dyr? Hvorfor er vi blitt dumme i deres øyne?
12Han har oppfylt sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som styrte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har ingenting som dette hendt, som det som har kommet over Jerusalem.
9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
7Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.'
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
3Herren har latt det skje som han har sagt, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor kom nå denne ulykke over dere.
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
7Skal husene til Jakob tåle dette? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mine ord gjør godt mot dem som vandrer rettferdig.