Jesaja 49:21

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'

  • Norsk King James

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, vandret bort og ble bortført, men hvem har oppfostret disse? Jeg var igjen alene, hvor kom så disse fra?

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • o3-mini KJV Norsk

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Then you will say in your heart, 'Who bore me these children? I was bereaved and barren, exiled and rejected. Who raised these? I was left all alone—where have these come from?'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, bortført og forvist. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene igjen, hvor var disse da?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og du skal sige i dit Hjerte: Hvo haver avlet mig disse? eftersom jeg var barnløs og eenlig; jeg var henflyttet og henvegen, og hvo haver opdraget disse? see, jeg, jeg var overbleven alene, hvor (vare da) disse?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • KJV 1769 norsk

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?

  • KJV1611 – Modern English

    Then you shall say in your heart, Who has begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and moving to and fro? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where have they been?

  • King James Version 1611 (Original)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og du skal si i ditt hjerte: 'Hvem har født disse for meg, siden jeg var barnløs og trist? Jeg var fanget og drevet bort, hvem har fostret disse? Jeg var alene; hvor har de kommet fra?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg har vært barnløs og alene, en bortvist, og vandret til og fra? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg ble igjen alene; hvor var disse?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg alle disse barna? Da mine barn hadde blitt tatt fra meg, og jeg ikke lenger kunne få flere, hvem tok vare på disse? Da jeg var alene, hvor var disse?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • Coverdale Bible (1535)

    Then shalt thou thinke by thy self: Who hath begotte me these? seinge I am bare & aloe, a captyue & an outcast? And who hath norished the vp for me? I am desolate & alone, but fro whece come these?

  • Geneva Bible (1560)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten mee these, seeing I am baren and desolate, a captiue and a wanderer to and fro? And who hath nourished them? Beholde, I was left alone: whence are these?

  • Bishops' Bible (1568)

    Then shalt thou thinke by thy selfe, who hath begotten me these, seeyng I am barren and alone, a captiue and an outcast? and who hath norished them vp for me? I am desolate and alone, but from whence come these?

  • Authorized King James Version (1611)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where [had] they [been]?

  • Webster's Bible (1833)

    Then shall you say in your heart, Who has conceived these for me, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And thou hast said in thy heart: `Who hath begotten for me -- these? And I bereaved and gloomy, A captive, and turned aside, And these -- who hath nourished? Lo, I -- I was left by myself, these -- whence `are' they?

  • American Standard Version (1901)

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • American Standard Version (1901)

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • Bible in Basic English (1941)

    Then you will say in your heart, Who has given me all these children? when my children had been taken from me, and I was no longer able to have others, who took care of these? when I was by myself, where then were these?

  • World English Bible (2000)

    Then you will say in your heart, 'Who has conceived these for me, since I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? Who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?'"

  • NET Bible® (New English Translation)

    Then you will think to yourself,‘Who bore these children for me? I was bereaved and barren, dismissed and divorced. Who raised these children? Look, I was left all alone; where did these children come from?’”

Henviste vers

  • Jes 1:8 : 8 Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
  • Jes 3:26 : 26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
  • Jes 5:13 : 13 Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
  • Jes 51:17-20 : 17 Våkn opp, våkn opp, stå opp Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd vrede, som har drukket bollen av tårer til den er tom. 18 Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt. 19 Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg? 20 Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
  • Jes 52:2 : 2 Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
  • Jes 54:3-8 : 3 For du vil spre deg til høyre og venstre, og dine etterkommere vil arve nasjoner og bo i ødelagte byer. 4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam. 5 For din skaper er din ektemann, Herren, Allhærs Gud, er hans navn; han som løser deg ut, Israels Hellige, kalles hele jordens Gud. 6 For Herren kaller deg som en forlatt kvinne, en bedrøvet sjel, en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud. 7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg. 8 I en kort vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk, men med evig kjærlighet vil jeg vise barmhjertighet mot deg, sier Herren, din løser.
  • Jes 60:15 : 15 Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
  • Jes 62:4 : 4 Du skal ikke lenger kalles forlatt, og ditt land skal ikke mer kalles øde, men du skal hete 'Min glede er i henne', og ditt land 'Ekteskapet'. For HERREN har sin glede i deg, og ditt land skal være gift.
  • Jes 64:10 : 10 Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
  • Jer 31:15-17 : 15 Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte. 16 Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Det er håp for din framtid, sier Herren, dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
  • Klag 1:1-3 : 1 Hvordan sitter byen så øde, som en gang var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant folkene, hun som var dronning blant provinsene, er blitt tvunget til å betale skatt. 2 Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Ingen er der til å trøste henne blant alle hennes elskere. Alle hennes venner har sviktet henne, blitt hennes fiender. 3 Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    19For dine ruiner og dine ødelagte steder og ditt ødelagte land skal bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.

    20Barna som du mistet, skal enda si i ørene dine: Dette stedet er for trangt for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo.

  • 78%

    18Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.

    19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?

  • 22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd til folkeslagene, jeg reiser mitt banner for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på sine skuldre.

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.

  • 17Dine barn skynde seg, dine ødeleggere og de som ødela deg, skal gå bort fra deg.

  • 11La dine farløse barn være, jeg skal holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.

  • 72%

    14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.

  • 1Juble, du ufruktbare som ikke har født; bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har vært i fødselsveer! For de ensommes barn er flere enn de som har mann, sier Herren.

  • 21Du slaktet mine sønner og ga dem bort til dem ved å la dem gå gjennom ilden.

  • 1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som jeg sendte bort, eller hvem er min kreditor som jeg har solgt dere til? Se, dere ble solgt på grunn av deres misgjerninger, og deres mor ble sendt bort på grunn av deres overtredelser.

  • 22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, som er blitt båret fra mors liv, og er blitt støttet fra mors skjød.

  • 41Sønner og døtre skal du føde, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.

  • 16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.

  • 9Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.

  • 22Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine stenger er brukket. Mine barn er gått bort fra meg, og de er ikke mer; det er ingen til å reise teltet mitt eller sette opp mine tepper.

  • 8Så lytt nå, du velbehagelige, som bor i trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg. Jeg skal ikke bli en enke, og jeg skal ikke kjenne tap'.

  • 20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?

  • 9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 21Hva vil du si når han setter ansvarlige over deg, dem du selv lærte opp til å være dine ledere? Vil ikke smerter gripe deg som en kvinnes veer?

  • 16Riv av deg håret i sorg for barna dine, gjør det så bredt som en ørns vinger, for de har blitt bortført fra deg.

  • 5Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.

  • 5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?

  • 18for fra min ungdom har de vokst opp hos meg som hos en far, og fra min mors liv har jeg vært deres veileder—

  • 31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'

  • 9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.

  • 32Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, dine øyne skal se det og lengte etter dem hele dagen, men håpløst er din manns arm i hjelpeløshet.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 10Ve den som sier til en far: Hva avler du? og til en kvinne: Hva føder du?

  • 31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?

  • 12Deres mor er helt skamfull, hun som fødte dem, er skamferd, se, hun er blitt den minste av folkene, en gold ørken.

  • 4Løft blikket rundt omkring og se: De samles alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.

  • 8Se, jeg bringer dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste deler. Blant dem er blinde og lamme, gravide og fødende kvinner. En stor forsamling vender tilbake hit.

  • 8Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe lignende? Kan et land fødes på én gang, eller kan en nasjon bli født på en gang? For straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

  • 6For Herren kaller deg som en forlatt kvinne, en bedrøvet sjel, en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.

  • 19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.

  • 35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, må du bære konsekvensene av din skjensel og din utukt.

  • 10Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i gatene. For hennes fornemme ble det kastet lodd, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:

  • 15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

  • 57Mellom sine ben vil hun spise sin etterbyrd og sine nyfødte, i skjul for den mangel på alt hun vil lide under beleiringen og i nøden som dine fiender vil påføre deg i byene dine.

  • 4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.

  • 7De har foraktet far og mor hos deg. Mot innflyttere har de brukt vold, og i din midte har de undertrykt farløse og enker.

  • 15Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.