Klagesangene 5:16
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, fordi vi har syndet!
Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
Vort Hoveds Krone er affalden; vee os nu! thi vi have syndet.
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
Kronen er tatt fra vårt hode: sorg er vår del, for vi har syndet.
The garlande of oure heade is fallen: alas, that euer we synned so sore.
The crowne of our head is fallen: wo nowe vnto vs, that we haue sinned.
The garlande of our head is fallen: alas that euer we sinned so sore.
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
Fallen hath the crown `from' our head, Wo `is' now to us, for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown is fallen from our head: Woe unto us! for we have sinned.
The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
The crown is fallen from our head: Woe to us! for we have sinned.
The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
15Hjertets glede har opphørt; vår dans er blitt til sorg.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
24Synden har fortært frukten av våre fedres arbeid, fra vår ungdom, deres småfe og kveg, deres sønner og døtre.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag. Vi har ikke hørt på røsten til Herren vår Gud.
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
8Herre, vi står i dag med skam i ansiktet, våre konger, fyrster og fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.
19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.
5vi har syndet og gjort urett. Vi har handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og lover.
6Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
7Fra våre fedres dager har vi levd i stor synd til denne dag, og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester gitt over i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og til offentlig skam, slik det er i dag.
12Han har oppfylt sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som styrte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har ingenting som dette hendt, som det som har kommet over Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
11Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
1Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
8For Jerusalem har falt og Juda har falt, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, for å trosse hans herlighets øyne.
9Utseendet deres vitner imot dem, de kunngjør sin synd som Sodom; de skjuler den ikke. Ve dem! For de har gjort seg selv vondt.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett, vi har handlet ondskapsfullt.
51Vi er nedslått fordi vi har hørt skam, dekker forvirring vårt ansikt fordi fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
5Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
7Våre fedre syndet, men de er ikke lenger; og vi bærer deres misgjerninger.
1Samaria blir straffet fordi hun har syndet mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal rives opp.
5Israels stolthet vitner mot dem, både Israel og Efraim vil snuble i sin synd, og Juda vil også snuble med dem.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
1Ve menneskene av den stolte kransen til Efraims berusede menn, og til den visnende blomsten, den skjønne herlighetens pryd, som er på toppen av den frodige dalen, de som er overveldet av vin.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld! Våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
18Si til kongen og dronningen: Stig ned fra deres høye troner, for deres vakre kroner har falt av deres hoder.
1Hør dette ordet som jeg bærer frem mot dere som en klagesang, Israels hus.
47Redsel og fallgruve er blitt vårt, ødeleggelse og ruin.
42Vi har syndet og vært gjenstridige, og du har ikke tilgitt.
17Vi stirret trett etter hjelp, men forgjeves; våre øyne så ivrig etter en nasjon som ikke kunne redde oss.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
1Et budskap om dalen med visjonen: Hva feiler deg, at hele byen har gått opp på hustakene?
17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
4Det er ingen sunnhet i min kropp på grunn av din vrede; det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
6Det er ingen som påkaller ditt navn, som våkner for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte bort i hendene på våre synder.
16Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
33Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig.