Klagesangene 4:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Vi stirret trett etter hjelp, men forgjeves; våre øyne så ivrig etter en nasjon som ikke kunne redde oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 29:16 : 16 Aldri mer skal det være en hvileplass for Israels folk, påminner dem om synden ved å vende seg til dem. Da skal de forstå at jeg er Herren Gud.
  • Esek 29:6-7 : 6 Alle innbyggerne i Egypt skal forstå at jeg er Herren, for du har vært en svak støtte for Israels hus. 7 Når de griper deg med hånden, knuses du og river hele skulderen av dem. Når de støtter seg på deg, brytes du og gjør alle deres hofter vaklende.
  • 2 Kong 24:7 : 7 Kongen av Egypt dro ikke lenger ut av sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt fra Egypts bekk til Eufrat-elven.
  • Jes 20:5 : 5 Og de skal bli vettskremte og skamme seg over Kusj, som de satte sin lit til, og over Egypt, deres stolthet.
  • Jes 30:1-7 : 1 Ve dere, opprørske barn, sier Herren, som iverksetter planer uten meg, stifter allianser uten min ånd, for å legge synd til synd. 2 Som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å søke styrke hos Faraos vern og søke tilflukt i Egypts skygge. 3 Faraos vern skal bli til skam for dere, og tilflukten i Egypts skygge til vanære. 4 For hans fyrster er i Soan, og hans sendebud har nådd fram til Hanes. 5 Alle skal bli til skamme fordi de setter sin lit til et folk som ikke hjelper dem, til verken nytte, hjelp, skam eller vanære. 6 Profeti om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og nød, der løver og hunløver, giftige slanger og flygende ildormer befinner seg, bærer de sine rikdommer på eselrygger og sine skatter på kamelens pukler, til et folk som ikke kan hjelpe dem. 7 For Egypts hjelp er tomhet og intet, derfor kaller jeg det: Rahab som sitter stille.
  • Jes 31:1-3 : 1 Ve de går ned til Egypt for å søke hjelp, og de setter sin lit til hester. De stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men de søker ikke Den Hellige i Israel og vender seg ikke til Herren. 2 Likevel er Han også vis og bringer ulykke, og Han tar ikke sine ord tilbake. Han skal reise seg mot de ondes hus og mot dem som gjør urett. 3 For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, vil hjelperen snuble, og den hjulpne vil falle, og alle sammen skal gå til grunne.
  • Jer 2:18 : 18 Og nå, hvorfor tar du veien til Egypt for å drikke Sihors vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens vann?
  • Jer 2:36 : 36 Hvorfor springer du slik av sted og skifter din vei? Også fra Egypt vil du bli til skamme, som du ble fra Assyria.
  • Jer 8:20 : 20 Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
  • Jer 37:7-9 : 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre meg: Faraos hær, som dro ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: 'Kaldeerne vil dra bort fra oss,' for de vil ikke dra bort. 10 Selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, slik at bare sårede menn blir igjen, vil disse reise seg i sine telt og brenne byen ned.
  • Klag 1:7 : 7 Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.
  • Klag 1:19 : 19 Jeg kalte på elskerne mine, men de sviktet meg. Mine prester og eldste har omkommet i byen mens de lette etter mat for å få liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18De lå i våre spor, hindret oss fra å gå på våre gater; vår tid var nær, våre dager var fullført, vår ende var kommet.

    19Våre forfølgere var lettere enn ørner på himmelen; de jaget oss på fjellene, de lurte på oss i ørkenen.

  • 77%

    16Vår krones pryd har falt; ve oss, for vi har syndet.

    17For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.

  • 75%

    1En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.

    2Se, som tjenernes øyne er vendt mot deres herres hånd, som tjenestepikens øyne er vendt mot hennes frues hånd, slik er våre øyne vendt mot Herren vår Gud, til han viser oss nåde.

    3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt mettet av forakt.

  • 75%

    23Sannelig, forgjeves har vi satset på høydene, på fjellenes larm. Sannelig, hos Herren vår Gud er frelsen for Israel.

    24Synden har fortært frukten av våre fedres arbeid, fra vår ungdom, deres småfe og kveg, deres sønner og døtre.

  • 12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Og vil du ikke, Gud, dra ut med våre hærer?

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'

  • 11Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?

  • 74%

    9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.

    10Vi famler etter veggen som blinde, vi famler som de uten øyne. Vi snubler midt på dagen som i tussmørke, blant de sterke er vi som døde.

    11Vi brummer som bjørner, alle som en, og holder bekymringslyder som duer. Vi venter på dom, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 15Vi ventet på fred, men ingen godhet kom, på et tidspunkt for helbredelse, men se, bare redsel kom.

  • 2Herre, vær nådig mot oss! Vi håper på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse i nødens tid.

  • 73%

    17på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.

    18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke vært troløse mot din pakt.

  • 8Slaver hersker over oss, og ingen redder oss fra deres hånd.

  • 73%

    19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!

    20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.

  • 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

  • 9Vi ser ikke våre tegn, det finnes ingen profet lenger, og ingen blant oss vet hvor lenge.

  • 42De ropte om hjelp, men ingen frelste dem - til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 72%

    4Vannet vårt må vi kjøpe for sølv, ved må vi betale for.

    5Vi forfølges, vi har slitt uten å få hvile.

  • 20Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.

  • 14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.

  • 71%

    18For lyden av klage er hørt fra Sion: Hvor ødelagt vi er! Vi er i stor skam, for vi har forlatt landet, våre boliger har de kastet bort.

    19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.

  • 9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 4Vi har blitt til hån om blant våre naboer, til spott og latter blant dem rundt oss.

  • 11De omringer nå mine skritt, de setter sine øyne til å legge meg ned på jorden.

  • 8For mot deg, Herre Gud, er mine øyne rettet; til deg tar jeg min tilflukt, la ikke min sjel bli forlatt.

  • 15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."

  • 16Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.

  • 8Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som slår leir for natten?

  • 1Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.

  • 7Fra våre fedres dager har vi levd i stor synd til denne dag, og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester gitt over i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og til offentlig skam, slik det er i dag.

  • 4Når min ånd svekkes i meg, kjenner du min sti. På den veien jeg går har de lagt en felle for meg.

  • 6Da skal innbyggerne på denne øya si den dagen: "Se, slik gikk det med dem vi satte vår lit til for hjelp, til å slippe unna kongen av Assyria! Hvordan skal vi da unnslippe?"

  • 24Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.

  • 70%

    23For din skyld blir vi drept hele dagen, vi regnes som slaktefår.

    24Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp! Forstøt oss ikke for alltid.

  • 9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.

  • 20Hvorfor skulle du glemme oss for alltid, forlate oss for så lang en tid?

  • 50inntil Herren ser ned og ser fra himmelen.