4 Mosebok 11:3

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Stedet ble kalt Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:22 : 22 Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    1Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.

    2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

  • 77%

    33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.

    34Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi de begravde de som hadde vært begjærlige der.

    35Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket opp til Haserot, og de ble værende i Haserot.

  • 22Også ved Tab'era, Massa, og Kibroth-Hatta'avah vakte dere Herrens vrede.

  • 7Han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns krangel og for å ha satt Herren på prøve ved å si: «Er Herren blant oss eller ikke?»

  • 18En ild brøt ut blant dem, en flamme fortærte de onde.

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.

  • 72%

    2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette merkelige synet, hvorfor busken ikke blir oppbrent.

    4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Her er jeg.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

  • 21Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel.

  • 24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.

  • 38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og en ild var der om natten, for hele Israels hus å se på alle deres vandringer.

  • 35Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.

  • 17Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.

  • 7Herrens røst skjærer ildflammer.

  • 70%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa,

    21'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.'

  • 13Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.

  • 70%

    33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:

  • 13Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 10Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.

  • 1Herren kalte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen og sa:

  • 3Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.

  • 6Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.

  • 15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.

  • 10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.

  • 17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'

  • 27Der brente han velluktende røkelse på det, slik som Herren hadde befalt Moses.

  • 11Og Herren sa til Moses:

  • 3Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.

  • 5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

  • 4Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte til kampen ved ild, og den fortærte det store dypet, og den spiste opp en del av landet.

  • 8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.

  • 32Det som er til overs av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.

  • 3Dere skal ikke tenne ild i noen av deres hjem på sabbatsdagen.

  • 5Herren talte til Moses og sa:

  • 19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.

  • 10Herren talte til Moses og sa: