Sakarja 1:2
Herren var meget vred på fedrene deres.
Herren var meget vred på fedrene deres.
Herren har vært meget vred på fedrene deres.
Herren var meget vred på fedrene deres.
Herren var svært vred på fedrene deres.
Herren har vært sterkt sint på fedrene deres.
Herren har vært meget vred på deres fedre.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren var meget vred på deres fedre.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært svært misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren var meget vred på deres fedre.
The Lord was very angry with your ancestors.
Herren var meget vred på deres fedre.
Herren haver været fortørnet paa eders Fædre med (en stor) Fortørnelse.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
The LORD has been very displeased with your fathers.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
"Herren var svært misfornøyd med deres fedre.
Herren var full av harme mot deres fedre — vrede!
Herren var meget misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært svært vred på deres fedre.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
The LORDE hath bene sore displeased at youre forefathers.
The Lord hath bene sore displeased with your fathers.
The Lorde hath ben sore displeased with your forefathers.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
"Yahweh was very displeased with your fathers.
`Jehovah was wroth against your fathers -- wrath!
Jehovah was sore displeased with your fathers.
Jehovah was sore displeased with your fathers.
The Lord has been very angry with your fathers:
"Yahweh was very displeased with your fathers.
The LORD was very angry with your ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'
15Og med stor vrede er jeg vred på de selvsikre nasjonene, som jeg var bare litt vred på, men de bidro til ulykken.
3Si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde handlinger. Men de hørte ikke, og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5Hvor er deres fedre nå? Og profetene, lever de evig?
6Men mine ord og mine lover, som jeg påla mine tjenere profetene, har de ikke nådd fram til fedrene deres? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, i henhold til våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
1I den åttende måneden i det andre året til Darius, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
3Dette skjedde på grunn av det onde de gjorde for å provosere meg, ved å brenne røkelse til og tilbe andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
6For våre fedre har vært troløse og har gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt Ham og vendt sine ansikter bort fra Herrens bolig og har vent dem bort.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
7‘Vær ikke som deres fedre og brødre som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til en redselsdom, slik dere selv ser.’
8‘Nå, gjør ikke nakken stiv som deres fedre. Gi hånd til Herren, kom til hans helligdom som han har gjort hellig for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.’
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg bestemte meg for å gjøre ondt mot dere da deres forfedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.
27I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
16Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.
27Din første stamfar syndet, og dine talsmenn har gjort opprør mot meg.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene dere forlot meg, sier Herren, og de fulgte andre guder, tjente dem og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres, for hver og en følger sitt eget onde hjerte, og lytter ikke til meg.
32På grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
7Både deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, fordi de brente røkelse på fjellene og hånte meg på høydene. Derfor vil jeg måle opp deres tidligere lønn i deres skjød.
15men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
13Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
22For du har forkastet oss, og du er meget vred på oss.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vekket min harme fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt, og til denne dag.»
19Da Herren så det, avviste han dem, fordi hans sønner og døtre vakte harme.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
1Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg har stor nidkjærhet for Sion, med en stor og brennende iver.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sin nærhet. Siddkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere spør: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'.
17Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
12Himmelene, vær forferdet over dette, skjelv stort, sier Herren.
9Har dere glemt de onde tingene fedrene deres gjorde, kongene i Juda og deres hustruer, og også de onde tingene dere og deres hustruer gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
10De vender tilbake til fedrenes tidligere misgjerninger, som nektet å høre mine ord, og de fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
17Jeg slo dere med frost og rust og hagl i alt deres henders arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
9Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
16Herre, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg. På grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle som er rundt oss.
1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.
2Herren har oppslukt og ikke spart noen boliger i Jakob. Han har rasert i sin vrede datteren Judas festninger, og brakt dem til jorden. Han har vanhelliget rike og fyrster.
5Så vil han tale til dem i sin vrede og forskrekke dem i sin harme.
1Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
2Hvis dere ikke hører og ikke legger det på hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelse over dere, og jeg vil forbande deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
8Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.