Jesaja 10:30
Rop høyt, datter av Gallim! Hør etter, Laisha! Svar henne, Anathot!
Rop høyt, datter av Gallim! Hør etter, Laisha! Svar henne, Anathot!
Rop høyt, du Gallims datter! La det høres til Lajisj, du arme Anatot!
Løft din stemme, Gallims datter! Lytt, Laisha! Du arme Anatot!
Rop høyt, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!
Løft opp din røst, Galims datter: la det høres til Laish, du fattige Anatot.
Hev din røst, O datter av Gallim: la det bli hørt til Laish, O den lidende Anathoth.
Rop høyt med stemmen, du Gallims datter! La Lais høre deg, du elendige Anathot!
Hev din røst, Bat-Gallim; hør, Laisha, stakkars Anatot!
Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot.
Hev din røst, datter av Gallim, og la den nå Laish – du fattige Anathoth.
Rop høyt, datter av Gallim! La det høres i Laish, stakkars Anatot.
Rop høyt, datter Gallim! Lytt, Laishah! Stakkers Anathoth!
Cry out, daughter of Gallim! Listen, Laishah! Answer her, Anathoth!
Rop høyt i protest, Bats-Gallim! Lytta, Laisa! Stakkars Anatot!
Du Gallims Datter! raab høit med din Røst; lad Lais høre det, du elendige Anathoth!
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Rop høyt, du datter av Gallim! Hør etter, Laish! Å, stakkars Anatot!
Lift up your voice, O daughter of Gallim; cause it to be heard to Laish, O poor Anathoth.
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Rop høyt med stemmen, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!
Rop høyt med din røst, Gallims datter! Gi akt, Laïs! Svar henne, Anatot.
Rop høyt med din stemme, Gallims datter! Hør, Laisha! Stakkars Anathot!
Gi et høyt rop, Gallims datter; la Laisha høre; la Anatot svare henne.
Cry{H6963} aloud{H6670} with thy voice,{H6963} O daughter{H1323} of{H1530} Gallim!{H1554} hearken,{H7181} O Laishah! O thou poor{H6041} Anathoth!{H6068}
Lift up{H6670}{(H8761)} thy voice{H6963}, O daughter{H1323} of{H1530} Gallim{H1554}: cause it to be heard{H7181}{(H8685)} unto Laish{H3919}, O poor{H6041} Anathoth{H6068}.
The voyce of ye noyse of thy horses (o doughter Gallim) shalbe herde vnto lais and to Anathoth, which also shalbe in trouble.
Lift vp thy voyce, O daughter Gallim, cause Laish to heare, O poore Anathoth.
Lift vp thy voyce O daughter Gallim, geue eare to Laisa thou poore Anathoth.
Lift up thy voice, O daughter of Gallim: cause it to be heard unto Laish, O poor Anathoth.
Cry aloud with your voice, daughter of Gallim! listen, Laishah! You poor Anathoth!
Cry aloud `with' thy voice, daughter of Gallim, Give attention, Laish! answer her, Anathoth.
Cry aloud with thy voice, O daughter of Gallim! hearken, O Laishah! O thou poor Anathoth!
Cry aloud with thy voice, O daughter of Gallim! hearken, O Laishah! O thou poor Anathoth!
Give a loud cry, daughter of Gallim; let Laishah give ear; let Anathoth give answer to her.
Cry aloud with your voice, daughter of Gallim! Listen, Laishah! You poor Anathoth!
Shout out, daughter of Gallim! Pay attention, Laishah! Answer her, Anathoth!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Madmena har rømt, Gibbims innbyggere har søkt dekning.
32 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte ned greinene med kraft; de høye trær skal hugges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
32 I Anatot, Nob og Ananja, hver med sin egen betydning for teksten.
33 I Hasor, Rama og Gittaim, områder av historisk betydning.
10 Fortell ikke dette i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Riv klærne deres i støvet i Bet-Le'afra.
11 Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
29 De har gått over passet; Geba er vår overnatting. Ramat har rystet; Sauls Gibea har flyktet.
18 Ater, Hiskia, og Assur, som også har forpliktet seg til pakt.
19 Hodija, Hasjum, og Besai har også signert.
15 For en røst forkynner fra Dan og erklærer ulykke fra Efraims fjell.
16 Forkynn til nasjonene, kunngjør det om Jerusalem: «Vokteren kommer fra et langt land og hever sin røst mot byene i Juda.»
14 Syng, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
21 Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
20 For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.
20 Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Askalons gater, så ikke filisternes døtre skal glede seg, eller at de uomskårnes døtre skal juble.
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
23 Og ingen skal bli igjen av dem, for jeg vil føre ulykke over mennene i Anatot når tiden for dem kommer.'
19 Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
10 På den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskernes port, og klager fra den andre bydelen, og et stort brak fra høydene.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
10 Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
1 Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel; hans opprinnelse er fra fordums tid, fra de eldgamle dager.
31 Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.
17 Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
1 Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
8 Blås i hornet i Gibea, tut i trompeten i Rama! Rop høyt i Bet-Aven: 'Benjamin, kom hit!'
2 Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
1 Flykt, dere Benjamin-sønner, fra Jerusalem! Blås i hornet fra Tekoa, og løft opp et varselsignal over Bet-Kerem. For store ødeleggelser truer fra nord, og en stor ruin nærmer seg.
18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
9 Stig opp på et høyt fjell, du som bringer godt budskap til Sion! Løft stemmen din med kraft, du som bringer godt budskap til Jerusalem! Løft stemmen, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
15 Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
5 For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
3 Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
1 Dette er visjonen om dalbunnen: Hva har skjedd med deg, at du har klatret opp på takene?
26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
7 Da så jeg engelen som talte med meg gå fram, og en annen engel kom for å møte ham.
18 Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.
19 Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.
4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
9 Dere sorgløse kvinner, reis dere og hør på stemmen min! Dere trygge døtre, lytt til budskapet mitt!
30 De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige iblandt deg.