Mika 1:11
Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
Dra forbi, du som bor i Sjafir, naken og til skamme! Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Sorgen i Bet-Esel tar fra dere all støtte.
Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
Gå din vei, du som bor i Safir, i skamfull nakenhet. Den som bor i Sa’anan er ikke gått ut. Klagen i Bet Ha’esel tar fra dere støtten.
Gå bort, du innbygger av Saphir, du som bærer skam: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sorg til Bethezel; han skal ta imot deg i din skam.
Dra videre, du kvinne som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Saanan kom ikke ut. Gråten fra Bet-Esel skal ta bort sitt ståsted fra dere.
Gå forbi, du som bor i Sjafir, skamfull og naken. De som bor i Sa'anan kommer ikke ut. Sorgen i Bet-Ha'etsel vil ta bort sitt standsted fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Pass by, naked and ashamed, you inhabitants of Shaphir. The inhabitants of Zaanan do not come out. Beth-ezel is in mourning; its support is taken from you.
Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Dra videre, du som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Sa'anan, går ikke ut. Hos moren i Bet-Ha'esel er det klage, hennes grunnmur er tatt fra henne.
Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.
Gak over, du Indbyggerske i Saphir, blottet med Skam; Indbyggersken i Zaanan er ikke udgangen; (der er) Hylen i Beth-Ezel, den skal tage sit Stade fra eder.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Beth-ezel; he shall receive of you his standing.
Gå bort, du innbygger av Saphir, naken og skamfull: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sørgeperioden til Bet-Esel; han vil ta fra dere hans oppholdssted.
Pass away, you inhabitant of Saphir, in naked shame: the inhabitant of Zaanan did not go out in the mourning of Bethezel; he shall receive from you his standing.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Gå bort, innbygger av Sjafir, i nakenhet og skam. Innbyggeren av Sa’anan kommer ikke ut. Klagen fra Bet Esel vil ta fra deg hans vern.
Dra bort, du som bor i Sjafir, naken og skamfull. Ikke har den som bor i Zaanan gått ut. Klageropet fra Bet-Esel tar sin plass fra dere.
Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
Gå avkledd og vekk, dere som bor i Shafir: den som bor i Saanan har ikke kommet ut av byen; Beth-ezel er tatt bort fra sitt grunnlag, selv fra sin hvileplass.
Pass away,{H5674} O inhabitant{H3427} of Shaphir,{H8208} in nakedness{H6181} and shame:{H1322} the inhabitant{H3427} of Zaanan{H6630} is not come forth;{H3318} the wailing{H4553} of Beth-ezel{H1018} shall take{H3947} from you the stay{H5979} thereof.
Pass ye away{H5674}{(H8798)}, thou inhabitant{H3427}{(H8802)} of Saphir{H8208}, having thy shame{H1322} naked{H6181}: the inhabitant{H3427}{(H8802)} of Zaanan{H6630} came not forth{H3318}{(H8804)} in the mourning{H4553} of Bethezel{H1018}; he shall receive{H3947}{(H8799)} of you his standing{H5979}.
Thou that dwellest at Sephir, get the hence with shame. The proude shall boost nomore for very sorowe: & why? hir neghboure shall take from her what she hath.
Thou that dwellest at Shaphir, go together naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shal not come forth in ye mourning of Beth-ezel: the enemie shall receiue of you for his standing.
Thou that dwellest at Saphir gette thee hence naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shall not come foorth in the mourning of Bethezel: the enemie shal receaue of you for his standing.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Pass over for thee, O inhabitant of Shaphir, Naked one of shame. Not gone out hath the inhabitant of Zaanan, The lamentation of Beth-Ezel doth take from you its standing.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Be uncovered and go away, you who are living in Shaphir: the one living in Zaanan has not come out of her town; Beth-ezel is taken away from its base, even from its resting-place.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Residents of Shaphir, pass by in nakedness and humiliation! The residents of Zaanan have not escaped. Beth Ezel mourns,“He takes from you what he desires.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
9 For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
10 Fortell ikke dette i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Riv klærne deres i støvet i Bet-Le'afra.
10 Fordi du har utøst vold mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11 Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
12 For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
10 På den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskernes port, og klager fra den andre bydelen, og et stort brak fra høydene.
11 Hyl, dere innbyggere i Morterbyen, for hele Kanaan er ødelagt. Alle med sølv er borte.
19 Men du er kastet bort fra graven din som en foraktet grein, dekket av de døde, stukket av sverd, kastet ned i ruinen som et trampet lik.
20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt landet ditt og drept ditt folk. Dine ugjerninger vil aldri bli nevnt igjen.
17 Samle inn eiendelene dine fra landet, du som er omringet!
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
1 Dette er visjonen om dalbunnen: Hva har skjedd med deg, at du har klatret opp på takene?
6 Gråt, dere som bor ved kysten; la sorgen over Tyrus’ fall ta tak i dere.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: «Nineve er blitt fullstendig ødelagt! Hvem sørger over henne? Hvem kan trøste deg?»
13 Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
14 Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
28 Han bor i byer som er i ruiner, i hus uten beboere, som er klare for å falle.
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
18 Som ved Sodom og Gomorra og deres nabobyene, skal det ikke bo noen der lenger, ingen mennesker skal bo der.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
31 Madmena har rømt, Gibbims innbyggere har søkt dekning.
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
5 Innbyggerne i Samaria frykter avgudene i Bet-Aven. Folket gråter over dem, og prestene, som tidligere gledet seg, gråter nå over deres skjebne.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
8 Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
1 Ve dere som lever i trygghet, blinde for uretten i Sion, og som stoler på fjellet i Samaria! Disse er de utvalgte blant nasjonenes spydspisser, som Israels hus vil henvende seg til.
22 De som elsker deg, vil bli dekket av skam, og de ondes telt vil være borte.
21 Gled deg og vær glad, Edoms datter, som bor i landet Us! Men også til deg skal begeret komme; du skal bli full og kle deg naken.
7 Da så jeg engelen som talte med meg gå fram, og en annen engel kom for å møte ham.
11 Bønder, vær til skamme; vinbønder, hyl over hvete og bygg, for innhøstingen på marken er gått til grunne.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
5 Asjkelon skal se det og frykte; også Gaza skal falle, og Ekron, for hennes tillit skal bli til skamme. Kongen vil bli borte fra Gaza, og Asjkelon skal bli ubebodd.
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
17 De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
18 Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
15 Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.
14 Derfor må du sende gaver til Moresjet-Gat. Husene i Akzib vil skuffe Israels konger.
8 Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
5 Men søk ikke i Betel; dra ikke til Gilgal, og besøk ikke Beersheba, for Gilgal skal virkelig bli sendt bort, og Betel vil bli tomt.
3 Dere som avviser dagen for dom og er likegyldige til det urettferdige som skjer rundt dere.
4 På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
17 Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.
3 Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli synlig for alle. Jeg vil ta min hevn; ingen vil unnslippe.
26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
16 Selv de modigste av de modige skal flykte i skam den dagen, sier Herren.