Salmenes bok 74:1
En læresalme av Asaf. Hvorfor har du, Gud, forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot ditt folk som er som sauer i din beskyttelse?
En læresalme av Asaf. Hvorfor har du, Gud, forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot ditt folk som er som sauer i din beskyttelse?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot fårene på din beitemark?
En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene i din beitemark?
En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
Å Gud, hvorfor har du forlatt oss for alltid? Hvorfor raser din vrede mot sauene i din fold?
En psalm av Asaf, en belærende sang. Gud, hvorfor forkaster du oss for alltid? Hvorfor er din vrede så intens mot din hjord?
Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor brenner din harme mot flokken i din beitemark?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
Å Gud, hvorfor har du for evig forkastet oss? Hvorfor flammer din vrede opp over sauene i din beite?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
En lærdomssalme til Asaf. Hvorfor, Gud, har du for alltid avvist oss? Skal din vrede røyke mot din flokk?
A contemplation of Asaph. O God, why have You rejected us forever? Why does Your anger burn against the sheep of Your pasture?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede så sterk mot ditt hjords folk?
Asaphs (Psalme), som giver Underviisning. Gud! hvorfor forkaster du evindeligen? (hvorfor) skal din Vrede ryge over din Fødes Faar?
Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast us off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
Maschil av Asaf. Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor raser din vrede mot dine beitemarker, din flokk?
O God, why have You cast us off forever? Why does Your anger smoke against the sheep of Your pasture?
O God, why hast thou cast us off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
En instruksjon av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Din vrede ryker mot flokken på din beitemark.
Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene i din eng?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som ild mot de fårene som du tar deg av?
O God, wherfore doest thou cast vs so cleane awaye? why is yi wrath so hote agaynst ye shepe of yi pasture?
A Psalme to giue instruction, committed to Asaph. O God, why hast thou put vs away for euer? why is thy wrath kindled against the sheepe of thy pasture?
A wise instruction (to be song) of Asaph. O Lorde wherfore dost thou forsake vs altogether? wherfore breaketh foorth thy anger agaynst the sheepe of thy pasture.
¶ Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? [why] doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
> God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?
An Instruction of Asaph. Why, O God, hast Thou cast off for ever? Thine anger smoketh against the flock of Thy pasture.
O God, why hast thou cast `us' off for ever? Why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
[Maschil of Asaph]. O God, why hast thou cast [us] off for ever? Why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
<Maschil. Of Asaph.> Of God, why have you put us away from you for ever? why is the fire of your wrath smoking against the sheep who are your care?
God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?
A well-written song by Asaph. Why, O God, have you permanently rejected us? Why does your anger burn against the sheep of your pasture?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til sangeren, etter melodien 'Sushan Edut'; en miktam av David, som skal brukes til vår lærdom.
2Minn din menighet, som du kjøpte i gammel tid, som du redemerte som din eiendom. Minn Sions fjell, hvor du har gjort din bolig.
3Vend nå dine skritt mot de evige ruinene; alt det onde fienden har gjort mot ditt hellige sted.
23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som slaktesauer.
24Våkne opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg og avvis oss ikke for alltid.
11Hvem vil lede meg til den befestede byen? Hvem fører meg til Edom?
20Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss i så lang tid?
7Om natten husker jeg sangen min; jeg reflekterer med hele mitt hjerte, og sjelen min søker.
8Vil Herren forkaste oss for evig, eller vil han aldri mer vise sin nåde?
9Er hans nåde helt uttømt? Har hans løfte mistet kraft over generasjoner som kommer?
2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
46Du har forkortet hans livs dager og lagt skam over ham.
14Men jeg, Herre, jeg roper til deg, om morgenen kommer min bønn foran deg.
4Du har vendt bort fra all din vrede; du har trukket tilbake din sterke sinne.
5Gud, vår frelser, vend oss tilbake og la ikke din vrede bli utløst mot oss.
10Moab er min krukke; jeg kaster min sandal over Edom; over Filistea heiser jeg mitt seiersbanner.
11Du lar oss trekke oss tilbake fra fienden, og våre hatere plundrer oss.
5Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for evig tid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
1Til sjefen. En salme av David.
1Hvorfor, Herre, står du så langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
22Selv om du har avvist oss, er du fortsatt veldig sint på oss.
4Gud, ta oss tilbake. La ditt ansikt lyse, så vi kan bli frelst.
10Hvor lenge, Gud, skal fienden få spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
11Hvorfor holder du tilbake din sterke hånd? Grip inn og straff dem.
3Hvorfor betrakter dere oss som dyr? Hvorfor ser dere ned på oss som om vi er noe mindre?
4Du som blir revet med av sinne, skal jorden virkelig forlates for din egen skyld? Vil fjellene flyttes fra sine plasser?
9Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
17Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
1Til dirigenten: På melodien «Morgenrøden». En salme av David.
10Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.
9På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.
49Hvem kan leve uten å se døden? Hvem kan redde sin sjel fra dødsrikets grep? Sela.
6Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
43Du har forfulgt oss i vrede og drept oss uten medfølelse, som om vi var urettferdige.
2Hvorfor sier folkene: 'Hvor er deres Gud?'
7De samler seg, de lurer, og de overvåker mine skritt, som om de venter på at jeg skal falle.
7For vi omkommer i din vrede; vi lider under din straff.
7For han er vår Gud, og vi er folket han fører, hans sauer som han leder. Å, om bare dere ville lytte til hans røst i dag!
38Som månen skal den stå fast for evig, og vitnet i himmelen er trofast.
45Du har gjort oss til skam og avsky blant folkene.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
13Men vi, ditt folk og sauene på din beitemark, vi vil takke deg for alltid; fra slekt til slekt vil vi forkynne din pris.
16Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
9Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
18Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
9Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
6Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.