2 Korinterbrev 3:7
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Men dersom den dødbringende Bogstavs Tjeneste, som var indgraven i Stene, skede i Herlighed, saa at Israels Børn ikke kunde betragte Mose Ansigt formedelst hans Ansigts Herlighed, som dog skulde forsvinde,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
For if the operation of the law, giving death, recorded in letters on stone, came with glory, so that the eyes of the children of Israel had to be turned away from the face of Moses because of its glory, a glory which was only for a time:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8hvordan skal ikke da Åndens tjeneste være mye herligere?
9For hvis fordømmelsens tjeneste er herlig, mye mere overflommende i herlighet er rettferdighetens tjeneste.
10For selv det som var gjort herlig hadde ingen herlighet i denne sammenligningen, på grunn av den overgår herligheten.
11For hvis det som skulle forsvinne var herlig, mye mere det som forblir er herlig.
12Så har vi da et slikt håp, bruker vi stor frimodighet:
13og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
14Men deres sinn ble forherdet: for inntil denne dag forblir det samme dekke uhensyntatt i lesningen av den gamle pakt; hvilket dekke blir borttatt i Kristus.
15Men inntil denne dag, når Moses blir lest, er dekket over deres hjerte.
16Likevel, når en vender tilbake til Herren, vil dekket bli tatt bort.
6som også har gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av Ånden: for bokstaven slår ihjel, men Ånden gir liv.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3Det blir åpenbart at dere er Kristi brev, som har blitt utført av oss, ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på hjerter av kjød.
18Men vi alle, som med avdekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, slik som av Herrens Ånd.
6Men nå er vi frigjort fra loven, døde fra det vi ble holdt fast i; så vi skulle tjene i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby. Tvert imot, jeg ville ikke ha kjent synd, men ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, unntatt loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
6For Gud, som bød lyset å skinne ut av mørket, har skint i våre hjerter, for å gi lyset fra kunnskapen om Guds herlighet på Jesu Kristi åsyn.
7Men vi har denne skatt i leirkar, for at den veldige kraften skal være av Gud, og ikke av oss.
5De tjener som en skygge og et forbilde av de himmelske ting, slik det ble åpenbart for Moses da han skulle reise tabernaklet: Se til, sa han, at du gjør alle ting etter mønsteret som ble vist deg på fjellet.
6Men nå har han fått en overmåte høyere tjeneste, så mye bedre pakts mellommann som har bedre løfter å bygge på.
7For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært rom for en annen.
13Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen, sammen med engelen som talte til ham på Sina berg og med våre fedre; han mottok levende ord for å gi oss.
10Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
12Så er da døden virksom i oss, men livet i dere.
13Ved å si: Ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå, det som blir gammelt og eldes er nær til å forsvinne.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
1Derfor, når vi har denne tjeneste, som vi har mottatt nåde, blir vi ikke motløse;
2Og han ble forklaret for dem: og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham.
20(for de tålte ikke det som ble påbudt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores;
21Og så forferdelig var synet at Moses sa: Jeg frykter og skjelver.)
3Men om vårt evangelium også er skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt.
18For en forkastelse finner sted av det forrige bud på grunn av dets svakhet og unyttighet,
3Og vi gir ikke noe anstøt i noe, slik at tjenesten ikke blir lastet;
21Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
28Den som forakter Mose lov dør uten barmhjertighet under to eller tre vitner.
3For denne mann var ansett verdig av mer herlighet enn Moses, i det grad at han som bygde huset har mer ære enn huset.
1For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.
17For vår lette trengsel, som er for et øyeblikk, virker for oss et langt mer overveldende og evigvarende vekt av herlighet;
12For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg etter forsiden, og ikke etter hjertet.