1 Mosebok 31:49
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
Og Mizpah; for han sa: Herren våk mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre.
og Mizpa, for han sa: «Herren skal holde øye med oss når vi er ute av syne for hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
Den ble også kalt Mispa, for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom deg og meg når vi ikke ser hverandre.
It was also called Mizpah, because he said, 'May the LORD watch between you and me when we are out of each other’s sight.
Og Mispa, for han sa: 'Må Herren våke mellom meg og deg når vi ikke kan se hverandre.'
og Mizpa; thi han sagde: Herren skal see til imellem mig og imellem dig; thi vi komme hverandre af Syne.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mizpa; for han sa: Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and you, when we are absent one from another.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mispa, for han sa: "Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa; for han sa: 'Herren våker mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
and this totehill which the LORde seeth (sayde he) be wytnesse betwene me and the when we are departed one from a nother:
and a testimony, for he sayde: The LORDE loke betwene me and ye, whan we are departed ye one from ye other:
Also he called it Mizpah, because he said, The Lorde looke betweene me and thee, when we shalbe departed one from another,
And Mispah: for he said, the Lord loke betwene thee and me when we are departed one from another,
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
Mizpah also, for he said, `Jehovah doth watch between me and thee, for we are hidden one from another;
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
And Mizpah, for he said, May the Lord keep watch on us when we are unable to see one another's doings.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
It was also called Mizpah because he said,“May the LORD watch between us when we are out of sight of one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
51Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
52vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
53Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.
47Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
44Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
23Og det vi har diskutert, jeg og du, ser du, Herren er vitnet mellom oss for evig.
28De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.
15Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
27Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
27'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'
12Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.
37Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
2Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
3Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
20Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne reisen jeg gjør, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,
21Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
12Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
34Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.
41Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
34Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
45Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'
49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.»
9Jeg skal garantere for ham. Fra min hånd skal du kreve ham tilbake. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, skal jeg være skyldig mot deg for alltid.
30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
30Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'
32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
25Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
13Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»
14Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'