1 Mosebok 31:49

GT, oversatt fra Hebraisk

Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:29 : 29 Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
  • 1 Sam 7:5-6 : 5 Samuel sa: "Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be til Herren for dere." 6 De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut foran Herren. Den dagen fastet de og sa: "Vi har syndet mot Herren." Samuel holdt rettsmøte for Israels barn i Mispa.
  • 1 Kong 15:22 : 22 Kong Asa ba alle i Juda om å fjerne steinene og tømmeret som Baesa hadde brukt til å bygge Rama, og med dem bygde kong Asa Geba i Benjamin og Mispa.
  • Hos 5:1 : 1 Hør dette, dere prester! Lytt, Israels folk! Og dere i kongehuset, vær oppmerksomme! For dommen gjelder dere: Dere har blitt en snare i Mispa, og et nett lagt ut over Tabor.
  • Dom 10:17 : 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:11 : 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    50Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."

    51Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."

    52vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.

    53Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.

  • 78%

    47Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

    48Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.

  • 75%

    42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.

    43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"

    44Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.

  • 23Og det vi har diskutert, jeg og du, ser du, Herren er vitnet mellom oss for evig.

  • 28De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.

  • 15Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."

  • 27Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'

  • 19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.

  • 31Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.

  • 27'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'

  • 12Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.

  • 37Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.

  • 68%

    2Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.

    3Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."

  • 68%

    20Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne reisen jeg gjør, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

    21Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.

  • 67%

    12Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"

    14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"

  • 10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'

  • 34Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.

  • 41Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’

  • 34Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'

  • 45Når broren din roer seg og glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'

  • 49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det. Hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.»

  • 9Jeg skal garantere for ham. Fra min hånd skal du kreve ham tilbake. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, skal jeg være skyldig mot deg for alltid.

  • 67%

    30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?

    31Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."

    32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 30Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'

  • 32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’

  • 25Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.

  • 13Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»

  • 34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»

  • 14Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.

  • 9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'