1 Mosebok 32:2
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jacob went on his way, and angels of God met him.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Og der Jakob saae dem, sagde han: Denne er Guds Hær; og han kaldte det samme Steds Navn Machanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's camp: and he called the name of that place Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Derfor kalte han stedet for 'To leirer'.
Og Jakob sa da han så dem: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Da han så dem, sa han: Dette er Guds hær. Derfor kalte han stedet Mahanaim.
And Jacob{H3290} said{H559} when he saw them,{H7200} This is God's{H430} host:{H4264} and he called{H7121} the name{H8034} of that place{H4725} Mahanaim.{H4266}
And when Jacob{H3290} saw them{H7200}{(H8804)}, he said{H559}{(H8799)}, This is God's{H430} host{H4264}: and he called{H7121}{(H8799)} the name{H8034} of that place{H4725} Mahanaim{H4266}.
And when Iacob sawe them he sayde: this is godes hoost: and called the name of that same place Mahanaim.
And whan he sawe them, he sayde: It is Gods hoost, & called the same place Mahanaim.
And when Iaakob saw them, he said, This is Gods hoste, and called the name of the same place Mahanaim.
And when Iacob saw them, he sayde: this is gods hoste, & called the name of the same place, Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This [is] God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's host." He called the name of that place Mahanaim.
and Jacob saith, when he hath seen them, `This `is' the camp of God;' and he calleth the name of that place `Two Camps.'
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And when he saw them he said, This is the army of God: so he gave that place the name of Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's army." He called the name of that place Mahanaim.
When Jacob saw them, he exclaimed,“This is the camp of God!” So he named that place Mahanaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt hjem.
29 Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
30 Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
11 Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Jeg svarte: 'Her er jeg, klar til å lyde.'
12 Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
3 Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir!' Derfor kalte han stedet Mahanaim.
4 Jakob sendte engler foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, markene i Edom.
16 Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
17 Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
15 Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
9 Da Jakob kom tilbake fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen og velsignet ham.
1 Og Gud sa til Jakob: 'Stå opp, gå opp til Betel og bli der. Lag et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
17 Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'
18 Han instruerte den første og sa: 'Når du møter min bror Esau, og han spør deg: Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem eier disse flokkene foran deg?'
19 'Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og han kommer selv bak oss.'
20 Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
21 'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'
6 'Jeg har fått okser, esler, sauer, tjenere og tjenestepiker. Jeg sender bud for å fortelle dette til min herre, så jeg kan finne nåde i dine øyne.'
7 Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau. Han er nå på vei for å møte deg, og fire hundre mann er med ham.'
8 Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
9 Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
27 Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
1 Jakob løftet blikket og så at Esau kom med fire hundre menn. Han plasserte barna sine mellom Lea, Rakel og de to tjenestekvinnene for å beskytte dem.
2 Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»
25 Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
6 Jakob og hele sin husstand kom til Luz, det vil si Betel, i Kanaans land.
7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde åpenbart seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
8 Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
3 Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
4 Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
5 Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
12 Han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde himmelen. Guds engler steg opp og ned på den.
10 Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
2 Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
3 Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.
47 Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
23 Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.
5 Esau løftet blikket og så kvinnene og barna. Han spurte: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Dette er barna som Gud av sin nåde har gitt din tjener.»