Salmenes bok 107:30

GT, oversatt fra Hebraisk

De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til havnen de ønsket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    21 La dem gi takk til Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

    22 La dem ofre takkoffer og fortelle om hans gjerninger med glede.

    23 De som farer ut på havet i skip, driver handel på de store vannene.

    24 De så Herrens gjerninger, hans under i havets dyp.

    25 Han talte og reiste en stormvind.

    26 De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.

    27 De tumlet og var ute av seg som fulle menn, og all deres visdom ble til intet.

    28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

    29 Han stilnet stormen, og bølgene ble rolige.

  • 31 La dem gi takk til Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

  • 7 Du som grunnlegger fjellene med din kraft, du som er ombeltet med styrke.

  • 74%

    11 De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.

    12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'

    13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem.

  • 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.

  • 7 Hele jorden hviler nå i fred og ro, og de bryter ut i jubel.

  • 73%

    6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.

    7 Han ledet dem på en rett vei, så de kunne gå til en by der de kunne bo.

    8 La dem gi takk til Herren for hans kjærlighet og for hans undergjerninger mot menneskene.

  • 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.

  • 72%

    13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

    14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres lenker i stykker.

    15 La dem gi takk til Herren for hans kjærlighet og for hans undergjerninger mot menneskene.

  • 9 Herre, hærskarenes Gud, hvem kan sammenlignes med deg? Mektige Herre, din trofasthet omgir deg.

  • 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

  • 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 17 Der opphører de ondes oppstyr, der finner de utmattede hvile.

  • 15 Han drar dem alle opp med krok, fanger dem med garnene sine, og samler dem i nettet. Derfor jubler han og gleder seg.

  • 69%

    17 Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens tjeneste skal gi ro og trygghet for evig.

    18 Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i sikre boliger og på stille hvilesteder.

  • 29 Når han gir ro, hvem kan da dømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham, enten det gjelder et folk eller en enkelt mann?

  • 14 Disse skal heve sine stemmer og synge for Herrens herlighet; de skal juble fra havet.

  • 7 La havet bruse og alt som fyller det, verden og dens innbyggere.

  • 12 De trodde på hans ord og sang hans pris.

  • 7 Ved din mektige befaling flykter de, fra lyden av ditt tordenrop forsvinner de raskt.