Jobs bok 19:16

KJV 1769 norsk

Jeg kalte på min tjener, men han svarte ikke; jeg ba ham med min stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 1:15-17 : 15 så kom sabeerne og tok dem bort, ja, de drepte tjenerne med sverdets egg; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det. 16 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det. 17 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Kaldereerne dannet tre grupper, overfalt kamelene og tok dem bort, ja, de drepte tjenerne med sverdets egg; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
  • Job 1:19 : 19 da kom det en sterk vind fra ørkenen, og slo på de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de er døde; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    17Min pust er frastøtende for min kone, selv om jeg tryglet for mine barns skyld, av min egen kropp.

    18Ja, små barn foraktet meg; jeg reiste meg, og de snakket mot meg.

  • 15De som bor i mitt hus, og mine tjenestepiker, betrakter meg som en fremmed; jeg er en fremmed i deres øyne.

  • 74%

    14Hvordan kan jeg da svare ham og velge ut mine ord for å diskutere med ham?

    15Selv om jeg var rettferdig, ville jeg ikke kunne svare, men jeg ville be min dommer om nåde.

    16Hvis jeg ropte, og han svarte meg, ville jeg likevel ikke tro at han hadde hørt min stemme.

  • 20Jeg roper til deg, men du hører meg ikke: jeg står opp, men du ser ikke på meg.

  • 7Se, jeg roper ut om urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen dom.

  • 22Da kan du kalle, og jeg skal svare; eller la meg tale, og svar meg.

  • 6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

  • 17Jeg ropte til ham med min munn, og han ble opphøyd med min tunge.

  • 6Jeg har påkalt deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg gi opp ånden.

  • 14Jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen motargumenter.

  • 1En læresalme av David; en bønn da han var i hulen. Jeg ropte til HERREN med min stemme; med min stemme ba jeg til HERREN.

  • 13Om jeg har foraktet min tjeners eller tjenestepikes sak når de har klaget over meg;

  • 6Selv om jeg snakker, blir ikke min smerte mindre: og selv om jeg tier, gir det meg ingen lettelse.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale ut i min ånds engstelse; jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille.

  • 24Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg;

  • 19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte seg mat for å holde seg i live.

  • 2Lytt til meg, og hør meg: jeg klager i min sorg og lar min stemme høres.

  • 14Han har ikke rettet sine ord mot meg, og jeg vil heller ikke svare ham med deres ord.

  • 19En tjener blir ikke rettet ved ord alene; selv når han forstår, svarer han ikke.

  • 41De ropte, men det var ingen til å frelse dem; også til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 19Hvor lenge vil du ikke la meg være, eller gi meg ro til jeg kan svelge mitt spytt?

  • 1En sang for oppstigninger. I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 4Hør, jeg ber deg, og jeg vil tale: jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.

  • 69%

    1Til den ledende musikeren, til Jedutun, en salme av Asaf. Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg.

    2På dagen for min nød søkte jeg Herren: min støtte var der om natten og hvilte ikke: min sjel nektet å bli trøstet.

  • 16Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer),

  • 15Du vil kalle, og jeg vil svare deg; du vil ha lengsel etter hendene dine verk.

  • 8Jeg ropte til deg, HERRE; og til HERREN ba jeg ydmykt.

  • 8Selv når jeg roper og skriker, lukker han ute min bønn.

  • 17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Hør meg fort.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet meg til å slutte å være en gjeter for å følge deg, heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen; du vet det, det som kom fra mine lepper var rett foran deg.

  • 22For jeg sa i hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du mine bønner da jeg ropte til deg.

  • 5Jeg ville høre ordene han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 1En salme av David. HERRE, jeg roper til deg: skynd deg å høre meg; gi akt på min stemme når jeg roper til deg.

  • 40Jeg bar det slik: Om dagen fortærte tørken meg, og frosten om natten; og søvnen flyttet seg fra mine øyne.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.

  • 56Du har hørt min stemme: Ikke skjul ditt øre for mine sukk, for mitt rop.

  • 4Da påkalte jeg Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.

  • 20Jeg vil snakke, så jeg kan bli forfrisket; jeg vil åpne leppene mine og svare.

  • 16Vend deg til meg, og vær nådig mot meg; for jeg er ensom og i nød.

  • 1Da svarte han og sa,

  • 19Vær oppmerksom på meg, Herre, og lytt til stemmen fra dem som strider mot meg.

  • 20Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen.

  • 4Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?