Jobs bok 16:6

KJV 1769 norsk

Selv om jeg snakker, blir ikke min smerte mindre: og selv om jeg tier, gir det meg ingen lettelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:1 : 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil klage for meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Sal 88:15-18 : 15 Jeg har vært plaget og nær ved å dø siden min ungdom; mens jeg lider dine redsler, blir jeg satt ut av balanse. 16 Din sterke vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg. 17 De omgir meg daglig som vann; de omslutter meg sammen. 18 Du har fjernet kjære og venn fra meg, og mine bekjente i mørket.
  • Sal 77:1-9 : 1 Til den ledende musikeren, til Jedutun, en salme av Asaf. Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg. 2 På dagen for min nød søkte jeg Herren: min støtte var der om natten og hvilte ikke: min sjel nektet å bli trøstet. 3 Jeg tenkte på Gud og ble urolig: jeg klaget, og min ånd var overveldet. Pause. 4 Du holdt mine øyne våkne: jeg er så urolig at jeg ikke kan tale. 5 Jeg har tenkt på de gamle dager, årene i fortiden. 6 Jeg husker min sang om natten: jeg samtalte med mitt eget hjerte: og min ånd søkte flittig. 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han aldri mer være nådig? 8 Er hans nåde forsvunnet for alltid? Svikter hans løfte for evig? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2Jeg har hørt mange slike ting: elendige trøstere er dere alle.

    3Skal tomme ord aldri ta slutt? Eller hva gir deg mot til å svare?

    4Jeg kunne også snakke som dere gjør: hvis dere var i min situasjon, kunne jeg hope opp ord mot dere og riste på hodet av dere.

    5Men jeg ville styrke dere med munnen min, og mine leppers bevegelser skulle lindre deres sorg.

  • 78%

    8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt; at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!

    9At Gud ville være meg nådig og ødelegge meg; at han ville gi slipp på sin hånd og kutte meg av!

    10Da ville jeg fortsatt ha trøst; ja, midt i min sorg ville jeg stå fast: la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Hellige ens ord.

    11Hva er min styrke som gir meg håp? Og hva er min fremtid at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 7Men nå har han gjort meg trett: du har lagt øde hele min krets.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale ut i min ånds engstelse; jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort min sorg og trøste meg selv,

  • 18Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg gi opp ånden.

  • 20Er ikke mine dager få? Slutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 4Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil klage for meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og er visdommen blitt fjernet helt fra meg?

  • Job 6:2-3
    2 vers
    72%

    2Å, om min sorg kunne bli grundig veid, og min ulykke lagt på vekten samtidig!

    3For nå ville det være tyngre enn sanden ved havet; derfor blir mine ord borte.

  • 72%

    15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og kastet hornet mitt i støvet.

    16Ansiktet mitt er skittent av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;

  • 2Selv i dag er min klage bitter, mitt sår er tyngre enn min sukk.

  • 13Vær stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det som skjer med meg komme.

  • 17Jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

  • 6Jeg er trett av min sukk; hver natt gjør jeg sengen min våt, jeg fyller mitt leie med tårer.

  • 16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.

  • 24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine klager bruser som vann.

  • 3Da jeg tidde, ble mine ben nedbrutt gjennom min jammer dagen lang.

  • 10For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.

  • 19Ve meg for min skade! Min smerte er alvorlig, men jeg sier: Dette er min lidelse, og jeg må tåle den.

  • 3Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg ble svak i min sukk, og jeg finner ingen hvile.

  • 2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

  • 20Jeg vil snakke, så jeg kan bli forfrisket; jeg vil åpne leppene mine og svare.

  • 8Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.

  • 16Jeg kalte på min tjener, men han svarte ikke; jeg ba ham med min stemme.

  • 4Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.

  • 13Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, min divan skal lette min klage;

  • 17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.

  • 70%

    15Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sveket dine barns generasjon.

    16Da jeg tenkte på dette for å forstå det, ble det for smertefullt for meg;

  • 2Om vi forsøker å tale med deg, vil du bli opprørt? Men hvem kan la være å tale?

  • 6Jeg er nedtrykt og bøyd, jeg sørger dagen lang.

  • 15Selv om han skulle ta livet av meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine veier for ham.

  • 3Min sjel er også svært urolig; men du, Herre, hvor lenge?

  • 18Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?

  • 27Mine innvoller ulmet og hvilte ikke: lidelsens dager hindret meg.