1 Korinterbrev 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a babe, as a babe I was speaking, as a babe I was thinking, as a babe I was reasoning, and when I have become a man, I have made useless the things of the babe;
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
20Brødre, vær ikke barn i forstanden; når det gjelder ondskap, vær som spedbarn, men i forstanden vær voksne.
12For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
13inntil vi alle når fram til enheten i troen og i kunnskapen om Guds Sønn, til en moden mann, til målet for den vekst som er Kristi fylde;
14så vi ikke lenger er barn som kastes hit og dit og drives omkring av enhver vind av lærdom, ved menneskers falske spill og listige knep, som ligger på lur for å bedra;
15men at vi, ved å holde oss til sannheten i kjærlighet, kan vokse opp til ham på alle måter, han som er hodet, Kristus;
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg gav dere melk, ikke fast føde; for inntil nå har dere ikke vært i stand til å tåle det, og det er dere heller ikke nå.
3For dere er ennå kjødelige. For når det er misunnelse og strid og splittelser blant dere, er dere da ikke kjødelige og oppfører dere ikke som vanlige mennesker?
12For etter tiden burde dere selv være lærere, men dere trenger at noen igjen lærer dere de første grunnsannhetene i Guds ord; og dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
13For hver den som lever av melk, er uøvd i ordet om rettferdighet; for han er et barn.
14Men fast føde er for de modne, for dem som ved bruk har fått sansene oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er et barn, er han ikke annerledes enn en tjener, selv om han er herre over alt.
2Men han står under verger og forvaltere til den tiden faren har fastsatt.
3Slik var også vi: Da vi var barn, var vi i trelldom under verdens grunnkrefter.
14Som lydige barn, la dere ikke lenger forme av de tidligere lystene i deres uvitenhet,
2Ja, jeg har stilnet og roet min sjel, som et barn som er avvent fra sin mor; min sjel er som et avvent barn.
10Fjern derfor bekymring fra hjertet ditt, og hold det onde borte fra kroppen din; for barndom og ungdom er tomhet.
2Da kalte Jesus til seg et lite barn og stilte det midt blant dem.
3Og han sa: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke omvender dere og blir som små barn, skal dere ikke komme inn i himmelriket.
4Den som derfor ydmyker seg som dette lille barnet, han er den største i himmelriket.
1Legg derfor bort all ondskap, all svik, hykleri, misunnelse og all ond tale.
2Som nyfødte barn, leng etter den rene melk som er Guds ord, så dere kan vokse ved den.
13Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskers visdom lærer, men med det som Den Hellige Ånd lærer, idet vi utlegger åndelige ting for åndelige mennesker.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
11Selv et barn kjennes på sine gjerninger, om dets arbeid er rent, og om det er rett.
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
22at dere legger av det gamle mennesket, med den tidligere livsførselen, som ødelegges ved de forførende lyster;
10og har kledd dere i det nye mennesket, som fornyes til kunnskap etter bildet av ham som skapte det,
6Lær barnet den veien det skal gå; så viker det ikke fra den når det blir gammelt.
15Og helt fra barndommen kjenner du de hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
9Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han få til å forstå læren? Dem som er avvent fra melken, tatt fra brystet?
28Og nå, barn, bli i ham, så vi kan ha frimodighet når han åpenbarer seg, og ikke bli til skamme for ham ved hans komme.
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
1Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
7Slik vandret også dere før, da dere levde i dette.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran,
21Mine barn, hold dere borte fra avguder. Amen.
12Natten er snart forbi, dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
33Barna mine, bare en kort tid er jeg hos dere. Dere skal lete etter meg, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan dere ikke komme – det sier jeg nå også til dere.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
2Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.