1 Korinterbrev 8:2
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Om noen mener at han kjenner noe, har han ennå ikke lært det slik han burde.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth `him' to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder det som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærlighet bygger opp.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
4Når det så gjelder å spise det som er ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
3For den som mener seg å være noe, når han ingenting er, bedrar seg selv.
37Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen ikke vil vite av det, får han være uvitende.
10Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alt, ja, også Guds dyp.
11For hvem blant mennesker vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.
7Likevel er ikke denne kunnskapen hos alle; for noen, som fortsatt preges av bevisstheten om avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir uren.
8Men mat gjør oss ikke mer velbehagelige for Gud: verken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være.
9Men pass på at ikke den friheten dere har, på noen måte blir til en snublestein for de svake.
10For dersom noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, vil da ikke samvittigheten til den som er svak våge å spise det som er ofret til avguder?
11Og skal da den svake broren, som Kristus døde for, gå fortapt på grunn av din kunnskap?
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
15Men den som er åndelig, bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
16For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan veilede ham? Men vi har Kristi sinn.
18La ingen bedra seg selv. Om noen blant dere synes å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, for at han kan bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er forgjeves.»
21Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres,
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
4så er han oppblåst og vet ingenting, men er sykelig opptatt av spørsmål og ordstrid. Av slikt kommer misunnelse, strid, skjellsord og onde mistanker,
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
8Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
3Slik vet vi at vi kjenner ham: når vi holder hans bud.
4Den som sier: «Jeg kjenner ham», og ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
9Hva vet du som ikke vi vet? Hva forstår du som ikke også vi forstår?
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
8For når disse tingene finnes hos dere og får vokse, gjør de at dere verken er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
9Men den som mangler dette, er blind og nærsynt og har glemt at han ble renset fra sine tidligere synder.
7For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
12For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
12Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller.
17Den som altså vet å gjøre det gode, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
9De er alle klare for den som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.
7De ønsker å være lovlærere, men forstår verken hva de sier eller hva de så selvsikkert slår fast.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
9(For vi er bare av i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.)
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
7som alltid lærer, men aldri kommer til erkjennelse av sannheten.
7Tenk over det jeg sier; Herren skal gi deg innsikt i alt.
18og du kjenner hans vilje og godkjenner det som er bedre, opplært av loven,
19og du er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,
11Herren kjenner menneskers tanker, at de er tomhet.