1 Korinterbrev 13:9
For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi erkjenner stykkevis og taler profetisk stykkevis.
For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
For vi kjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi kjenner bare delvis, og vi profeterer bare delvis.
For vi kjenner bare det som er ufullstendig, og vi profeterer bare det som er ufullstendig.
For vi kjenner delvis, og vi profeterer delvis.
For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.
For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis;
For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.
For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi vet bare en del, og profeterer bare en del.
For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
For we know in part and we prophesy in part,
For vi erkjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
Thi vi forstaae stykkeviis og prophetere stykkeviis.
For we know in part, and we prophesy in part.
For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For we know in part, and we prophesy in part.
For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis;
For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis;
For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
For oure knowledge is vnparfect and oure prophesyinge is vnperfet.
For oure knowlege is vnparfecte, and oure prophecienge is vnparfecte.
For we knowe in part, and we prophecie in part.
For our knowledge is vnperfect, and our prophesiyng is vnperfect:
For we know in part, and we prophesy in part.
For we know in part, and we prophesy in part;
for in part we know, and in part we prophecy;
For we know in part, and we prophesy in part;
For we know in part, and we prophesy in part;
For our knowledge is only in part, and the prophet's word gives only a part of what is true:
For we know in part, and we prophesy in part;
For we know in part, and we prophesy in part,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis ta slutt.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
12For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
13Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre; men størst blant dem er kjærligheten.
7Den bærer alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetier skal bli borte, tunger skal opphøre, kunnskap skal forsvinne.
1Når det gjelder det som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærlighet bygger opp.
2Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
9For vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke; og dette ønsker vi også, nemlig deres fullkommenhet.
6Vi har gaver som er forskjellige etter den nåde som er gitt oss: den som profeterer, la ham profetere i samsvar med troens mål;
13inntil vi alle når fram til enheten i troen og i kunnskapen om Guds Sønn, til en moden mann, til målet for den vekst som er Kristi fylde;
1Søk kjærligheten, og vær ivrige etter de åndelige gaver, men mest etter å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
31For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære og alle bli trøstet.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
8For til én blir det gitt ved Ånden et visdomsord, til en annen et kunnskapsord ved den samme Ånd.
13Slik vet vi at vi blir i ham og han i oss: fordi han har gitt oss av sin Ånd.
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
19Og vi har også det profetiske ord som står enda fastere; dere gjør vel i å gi akt på det, som på et lys som skinner på et mørkt sted, helt til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
20Dette skal dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften er til egen tydning.
6Likevel taler vi visdom blant de modne, men ikke denne verdens visdom, heller ikke denne verdens herskeres, som blir til intet.
10Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden ransaker alt, ja, også Guds dyp.
11For hvem blant mennesker vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.
13Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskers visdom lærer, men med det som Den Hellige Ånd lærer, idet vi utlegger åndelige ting for åndelige mennesker.
17I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag; for slik som han er, slik er også vi i denne verden.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser og erkjenner; og jeg håper at dere vil erkjenne det helt til slutt,
14slik dere også delvis har erkjent oss: at vi er deres stolthet, likesom dere også er vår, på Herren Jesu dag.
10Til en annen kraft til å gjøre under, til en annen profeti, til en annen evnen til å skjelne ånder, til en annen ulike slags tungemål, til en annen tydning av tungemål.
9Hva vet du som ikke vi vet? Hva forstår du som ikke også vi forstår?
3Slik vet vi at vi kjenner ham: når vi holder hans bud.
9Derfor har også vi, fra den dagen vi fikk høre det, ikke holdt opp med å be for dere og be om at dere må bli fylt med kunnskapen om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse,
13Men vi vil ikke rose oss ut over mål, men etter den målestokken for virkefelt som Gud har gitt oss – et mål som også rekker til dere.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
12Slik også dere: siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere i det som tjener til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
6Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
9(For vi er bare av i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.)
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
16For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan veilede ham? Men vi har Kristi sinn.