1 Korinterbrev 16:6
Kanskje blir jeg værende, ja, jeg kan til og med overvintre hos dere, så dere kan sende meg videre på reisen, hvor jeg så enn drar.
Kanskje blir jeg værende, ja, jeg kan til og med overvintre hos dere, så dere kan sende meg videre på reisen, hvor jeg så enn drar.
Hos dere vil jeg kanskje bli en tid, eller også overvintre, så dere kan sende meg videre dit jeg enn reiser.
Hos dere kan jeg kanskje bli en tid, eller også overvintre, så dere kan sende meg videre dit jeg måtte reise.
Og det kan hende at jeg blir hos dere, ja kanskje overvintrer hos dere, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg skal reise.
Og det kan hende at jeg blir hos dere, ja, og vinteren med dere, slik at dere kan sende meg på min reise dit jeg skal.
Kanskje jeg blir hos dere, eller til og med til vinteren, så dere kan hjelpe meg på reisen dit jeg skal.
Og det kan være at jeg forblir hos dere og tilbringer vinteren der, så dere kan hjelpe meg på reisen, hvorenn jeg går.
Jeg vil kanskje bli en tid hos dere eller til og med over vinteren, slik at dere kan følge meg på veien videre dit jeg skal.
Men hos dere er det mulig at jeg blir en tid, kanskje til og med over vinteren, så dere kan sende meg videre på reisen, hvor jeg enn måtte dra.
Hos dere håper jeg kanskje å oppholde meg, eller til og med overvintrer, slik at dere kan sende meg videre dit jeg skal dra.
Og det kan hende at jeg blir hos dere, ja, kanskje til og med overvintrer, slik at dere kan hjelpe meg på reisen videre, uansett hvor den går.
Det kan hende at jeg blir hos dere, ja, til og med tilbringer vinteren med dere, slik at dere kan hjelpe meg med reisen uansett hvor jeg drar.
Og kanskje blir jeg en tid hos dere, ja, kanskje hele vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg drar.
Og kanskje blir jeg en tid hos dere, ja, kanskje hele vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg drar.
Og kanskje blir jeg hos dere en tid, eller kanskje overvintrer jeg, slik at dere kan sende meg videre dit jeg drar.
Perhaps I will stay with you or even spend the winter, so that you may help me on my journey wherever I go.
Kanskje blir jeg hos dere en tid, eller til og med overvintrer, slik at dere kan utruste meg på min videre reise der jeg skal dra.
Men jeg bliver maaskee (nogen Tid) hos eder eller opholder mig endog Vinteren over, paa det I kunne ledsage mig, hvor jeg saa reiser hen.
And it may be that I will abide, yea, and winter with you, that ye may bring me on my journey whithersoever I go.
Og det kan være at jeg blir hos dere, ja, til og med overvintrer, slik at dere kan sende meg videre dit jeg skal.
Perhaps I will stay with you, or even spend the winter, so you may help me on my journey wherever I go.
Hos dere kan det hende at jeg blir værende, eller til og med over vinteren, slik at dere kan sende meg videre dit jeg skal.
Kanskje blir jeg, eller til og med overvintrer hos dere, slik at dere kan sende meg videre dit jeg drar.
Muligens blir jeg hos dere, eller overvintrer der, så dere kan hjelpe meg på reisen dit jeg skal.
Jeg kan kanskje bli hos dere en tid, eller til og med over vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre på reisen, hvor jeg enn skal.
With you paraveture I wyll abyde awhyle: or els winter that ye maye brynge me on my waye whyther soever I goo.
With you peradueture wil I abyde, or els wynter, that ye maye brynge me on my waye, whither so euer I go.
And it may be that I will abide, yea, or winter with you, that ye may bring me on my way, whither soeuer I goe.
And it may be, that I wyll abyde, yea or wynter with you, that ye may bryng me on my way whyther soeuer I go.
And it may be that I will abide, yea, and winter with you, that ye may bring me on my journey whithersoever I go.
But with you it may be that I will stay, or even winter, that you may send me on my journey wherever I go.
and with you, it may be, I will abide, or even winter, that ye may send me forward whithersoever I go,
but with you it may be that I shall abide, or even winter, that ye may set me forward on my journey whithersoever I go.
but with you it may be that I shall abide, or even winter, that ye may set me forward on my journey whithersoever I go.
But I may be with you for a time, or even for the winter, so that you may see me on my way, wherever I go.
But with you it may be that I will stay, or even winter, that you may send me on my journey wherever I go.
and perhaps I will stay with you, or even spend the winter, so that you can send me on my journey, wherever I go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å bli hos dere en stund, om Herren vil.
8Men jeg blir i Efesos til pinse.
3Og når jeg kommer, skal jeg sende dem dere godkjenner med anbefalingsbrev, så de kan bringe gaven deres til Jerusalem.
4Og om det er riktig at også jeg reiser, skal de dra sammen med meg.
5Jeg kommer til dere når jeg drar gjennom Makedonia; for jeg skal reise gjennom Makedonia.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
17Når jeg altså hadde dette for øye, var jeg da lettsindig? Eller legger jeg planer på kjødelig vis, så det hos meg blir både ja, ja og nei, nei?
23Men nå, når jeg ikke lenger har noe arbeidsområde i disse traktene, og i mange år har hatt et sterkt ønske om å komme til dere,
24vil jeg, når jeg reiser til Spania, komme til dere. For jeg håper å få se dere på reisen og bli fulgt videre av dere dit, etter at jeg først en stund har fått glede meg over fellesskapet med dere.
25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
10og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, må få en god reise og komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave, for at dere skal bli styrket;
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
31at jeg må bli berget fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli vel mottatt av de hellige,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og sammen med dere få ny styrke.
24men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.
25Og i tillit til dette vet jeg at jeg skal bli og fortsatt være sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen,
26for at deres grunn til å rose dere i Kristus Jesus kan bli desto større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg, for jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
22Gjør dessuten i stand et gjesterom for meg, for jeg håper at jeg gjennom deres bønner skal bli gitt tilbake til dere.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid:
23Ham håper jeg derfor å sende så snart jeg får se hvordan det går med meg.
24Men jeg stoler på Herren at også jeg selv snart skal komme.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, for at han i ditt sted kunne tjene meg mens jeg er i lenker for evangeliet.
12Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikus, så skynd deg å komme til meg i Nikopolis, for jeg har bestemt meg for å overvintre der.
18Av samme grunn skal også dere glede dere og juble sammen med meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
11La derfor ingen se ned på ham, men send ham av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ba jeg sterkt om at han skulle komme til dere sammen med brødrene, men han ville slett ikke komme nå; han vil komme når han får en passende tid.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
28Når jeg så har fullført dette og overlevert dem denne frukten, vil jeg reise om dere til Spania.
29Og jeg er sikker på at når jeg kommer til dere, kommer jeg med Kristi evangeliums velsignelse i fullt mål.
28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.
14Jeg håper å se deg snart, og da skal vi tale ansikt til ansikt. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt ved navn.
21Da dette var over, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alt.
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
12Derfra dro vi til Filippi, som er den ledende byen i den delen av Makedonia, og en romersk koloni. I den byen ble vi noen dager.
21Men han tok avskjed og sa: Jeg må for enhver pris holde den høytiden som kommer i Jerusalem. Jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.
15Jeg vil også gjøre mitt ytterste for at dere etter min bortgang alltid skal kunne ha dette friskt i minnet.
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
19for jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper heller å komme til dere og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i den nåden jeg har fått.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til både å dø og leve sammen med dere.
22Herren Jesus Kristus være med din ånd. Nåde være med dere. Amen.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.