Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: HERRE, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se til din tjenestekvinnens nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.
Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."
Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
She made a vow, saying, 'LORD of Hosts, if You will indeed look upon the affliction of Your servant and remember me, and not forget Your servant, but give Your servant a son, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall ever touch his head.'
Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
Og hun lovede et Løfte og sagde: Herre Zebaoth, dersom du seer til din Tjenesteqvindes Elendighed, og kommer mig ihu og ikke glemmer din Tjenesteqvinde, og giver din Tjenesteqvinde mandlig Sæd, da vil jeg give Herren ham alle hans Livs Dage, og der skal ingen Ragekniv komme paa hans Hoved.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no rasor come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if you will indeed look on the affliction of your maidservant, and remember me, and not forget your maidservant, but will give your maidservant a male child, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, {H2233} then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
and vowed a vowe, and sayde: O LORDE Zebaoth, yf thou wilt loke vpon the aduersite of thy handmayden, and thynke vpon me, and not forget thy handmayden, and wilt geue thy handmayden a sonne, I wil geue him vnto the LORDE all his life longe, and there shal no rasoure come vpon his heade.
Also she vowed a vowe, and sayd, O Lord of hostes, if thou wilt looke on the trouble of thine handmaide, and remember me, and not forget thine handmaide, but giue vnto thine handmaide a manchilde, then I will giue him vnto the Lord all the dayes of his life, and there shall no rasor come vpon his head.
And vowed a vowe, and sayd: O Lord of hoastes, if thou wilt loke on the trouble of thyne handmayde and remembre me, and not forget thyne hand mayde, but geue vnto thyne handmayde a man childe, I will geue him vnto the Lorde all the dayes of his lyfe, and there shall no rasor come vpon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
She vowed a vow, and said, Yahweh of hosts, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a man-child, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and there shall no razor come on his head.
and voweth a vow, and saith, `Jehovah of Hosts, if Thou dost certainly look on the affliction of Thy handmaid, and hast remembered me, and dost not forget Thy handmaid, and hast given to Thy handmaid seed of men -- then I have given him to Jehovah all days of his life, and a razor doth not go up upon his head.'
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she made an oath, and said, O Lord of armies, if you will truly take note of the sorrow of your servant, not turning away from me but keeping me in mind, and will give me a man-child, then I will give him to the Lord all the days of his life, and his hair will never be cut.
She vowed a vow, and said, "Yahweh of Armies, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a boy, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and no razor shall come on his head."
She made a vow saying,“O LORD of Heaven’s Armies, if you would truly look on the suffering of your servant, and would keep me in mind and not neglect your servant, and give your servant a male child, then I will dedicate him to the LORD all the days of his life. His hair will never be cut.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en mann fra Sora, av Dan-stammen, som het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.
4Pass nå på, jeg ber deg, at du ikke drikker vin eller sterk drikk, og ikke spiser noe urent.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Ingen barberkniv må komme på hans hode, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen gikk og fortalte det til mannen sin og sa: En gudsmann kom til meg. Hans utseende var som en Guds engel, meget fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må heller ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
8Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.
15Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
21Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en krukke vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor overgir jeg ham også til Herren; så lenge han lever, skal han være overgitt til Herren. Og han tilba Herren der.
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
17Da fortalte han henne alt og sa: Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg har vært nasir for Gud fra mors liv. Blir jeg raket, vil styrken min forlate meg; jeg blir svak og blir som alle andre menn.
5I hele tiden for nasireerløftet skal ingen barberkniv komme på hodet hans. Til de dagene er fullført da han vier seg til Herren, skal han være hellig; han skal la hårlokkene på hodet vokse.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
6Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
7Slik gikk det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, provoserte rivalen henne. Derfor gråt hun og spiste ikke.
11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.
25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant folk.
39Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
12Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hvordan skal vi oppdra gutten, og hva skal vi gjøre med ham?
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller sterk drikk, og hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
2Hva skal jeg si, min sønn? Hva, sønnen jeg bar? Hva, sønnen som jeg gav løfter for?
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.