1 Samuelsbok 18:20
Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og det behaget ham.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og det behaget ham.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og dette behaget ham.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, behaget det ham.
Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.
Mikal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.
Og Michal, Sauls datter, elsket David; og de sa det til Saul, og det gledet ham.
Men Michal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite det, syntes han det var en god ting.
Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting.
Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.
Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.
Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.
Men Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte det til Saul, syntes han det var godt.
Now Saul’s daughter Michal loved David, and when they told Saul about it, he was pleased.
Sauls datter Mikal elsket David. Da Saul fikk høre dette, syntes han det var en god ting.
Men Michal, Sauls Datter, elskede David, og de gave Saul det tilkjende, og den Sag var ret for hans Øine.
And Michal Saul's daughter loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
Sauls datter Mikal elsket David. Da de fortalte Saul det, var det etter hans ønske.
And Michal, Saul's daughter, loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
Michal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte Saul, og dette behaget ham.
Og Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte Saul dette, synes han det var godt.
Og Saul hadde en annen datter, Mikal, hun elsket David: og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.
Sauls datter, Mikal, ble forelsket i David, og Saul fikk høre om det og ble glad.
Neuerthelesse Michol Sauls doughter loued Dauid. Whan this was tolde Saul, ye matter pleased him well,
Then Michal Sauls daughter loued Dauid: & they shewed Saul, & the thing pleased him.
Howbeit, Michol Sauls daughter loued Dauid: and they shewed Saul, and the thing pleased him.
And Michal Saul's daughter loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
Michal, Saul's daughter, loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
And Michal daughter of Saul loveth David, and they declare to Saul, and the thing is right in his eyes,
And Michal, Saul's daughter, loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
And Michal, Saul's daughter, loved David: and they told Saul, and the thing pleased him.
And Saul's daughter Michal was in love with David: and Saul had word of it and was pleased.
Michal, Saul's daughter, loved David; and they told Saul, and the thing pleased him.
Now Michal, Saul’s daughter, loved David. When they told Saul about this, it pleased him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.
22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
27David brøt opp og dro av sted med sine menn og drepte to hundre filister. David brakte deres forhuder, og de ga dem i fullt tall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
18Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel meholatitten til kone.
44Men Saul hadde gitt Mikal, sin datter, Davids hustru, til Palti, Lais' sønn, fra Gallim.
16Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
13Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg fikk som kone for hundre forhuder fra filisterne.
15Da sendte Isj-Bosjet bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, Lajisjs sønn.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
12Så senket Mikal David ned gjennom vinduet, og han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for øynene på tjenestekvinnene hos sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten skam!
21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt, han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. Derfor vil jeg danse for Herren.
29Da Herrens paktsark kom til Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og fikk se kong David danse og spille; hun foraktet ham i sitt hjerte.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: La David, jeg ber deg, gjøre tjeneste for meg, for han har vunnet min velvilje.
14Da Saul sendte sendebud for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
23Og Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn til den dagen hun døde.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
6Da de kom hjem, etter at David hadde vendt tilbake fra å ha felt filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer, syngende og dansende for å møte kong Saul, med tamburiner, med jubel og med musikk.
7Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.
49Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Hans to døtre het dette: Den førstefødte var Merab, og den yngste het Mikal.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
9Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
24David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.